I 1890 er en kvinne nevnt første gangen i journalen. Det står bare at Mr. J. Howson og frue kom til dalen. Men det er likevel første gangen det blir nevnt spesifikt. Ellers er det bare skrevet ned når mennene kom. Var Lort Phillips og Prettyman, da Elverhøis eier, ungkarer på den tiden, lot de hustruene være hjemme eller så de seg rett og slett ikke bryet med å nevne dem? At det blir nevnt spesifikt at Howson hadde med seg dame tyder vel på at fiskergjengen til da ikke hadde med seg kvinnfolka. Kanskje var det en guttetur. Det tok i alle fall slutt i 1890.
En kvinnelig laksefisker
I 1891 er nemlig Mrs. E LP skrevet opp som fisker. E. Lort Phillips hadde da antagelig med seg "kjerringa" på lasset og hun var også interessert i å fiske. Lady Loise Jane Forbes Lort Phillips dro i løpet av sesongen i land 19 laks og klud, den største var 31 pund, til sammen ble det 269 pund. Mannen hennes slo henne, han fisket 421 pund. Den største 38 pund.
Vi vet fra andre kilder at fru Lort Phillips var arkitekt, hun sto bak tegningene til de fleste av byggene Lort Phillips lot bygge på Nordmøre. Det var enda noe fram i tid i 1891 når hun kom hit og fisket for første gang. 1891 er også første året der det er satt inn bilder i journalen. Etter henne ble også av og til andre kvinner skrevet inn i journalen, men de var alltid i mindretall og mange år var det ikke registrert noen kvinnelige fiskere i Elverhøis fiskjournal.
Etter hvert ble også barn med på turen til Norge. Blant den oppvoksende generasjonen var det unge kvinnelige kunstnere. Malerier var blant de fine kunster som en dannet ung dame kunne drive med. Både journalen og de mange akvarellene etter Margaret og Evelyn Crookshank viser at det var noe de kunne i rikt mon. Fra de muntlige overleveringene til Lars H. Gravem vet vi at Mary Bridgeman fisket. Det gikk helst i aure, som var matfisken. Den ble ikke like godt dokumentert i journalen. Fra samme kilde vet vi også at moren til H. W. Fox fisket selv om hun var gammel og skrøpelig. Hun var visstnok en kløpper med fluestanga, men måtte ha hjelp til å få i land de største fiskene.
Vi har ikke journalen fra etter krigen enda så vi vet lite konkret om kvinnelige fiskere fra denne perioden. Innskrevet i journalen ble de nok bare en sjelden gang, hvis det ble laks på dem. Kanskje var det ikke snakk så mye om en kjønnsdeling i journalen når kvinnene slapp til med fiskestanga, men heller at man ikke gikk etter fisk som var for tunge til at man selv fikk de i land?