• (Opphavsrett)

Klippfiskeksportør WILLIAM LESLIE

Han var ikke gift. På sin herregård på Bremsnes plantet han 14 000 trær, herav 400 frukttrær importert fra Dunlugas i Skottland. En skotsk hagearkitekt ledet beplantningen. Leslie reiste tilbake til Banff for godt i 1802, men var også der i årene 1788-1800. I 1788 tok han med seg tømmermann Lars Olsen fra Stangvik, for å bygge ei nordmørsk røykstue i parken på Dunlugas. Dette "Norway House" stod i over hundre år. Mens Leslie var i Skottland, var byens første danske konsul, Nicolay Hinrich (!) Knudtzon I (1757-1842), hans kompanjong og forretningsfører. Samarbeidet gikk dårlig, og endte med rettsprosess. Den første Knudtzon var en grisk "pirat".

Religiøse privilegier

William Leslie blir i lokalhistoria kalt "den siste reformerte". Hva betydde dette ? Jo, Charlotte Amalie, Kong Christian Vs dronning, var selv calvinist, og ivret for å legge forholdene best mulig til rette for sine forfulgte trosfeller. Disse var ofte initiativrike kjøpmenn, og av en støpning som Staten ville ha god bruk for i oppbyggingen av norsk industri. Disse "reformerte" ble følgelig, ved bestemmelser i 1685, 1714, 1717, 1747 og 1748, under kongene Christian V, Frederik IV og Frederik V, innrømmet 20 års frihet fra skatt (dog ikke fra toll, men den kunne forpaktes; dvs gjøres opp en gang i året med en rund, lav sum) og andre borgerplikter som militærtjeneste og kommunale verv. Frederik Vs dronning Louise var datter av britenes kong George II, og privilegiene var tilpasset skottenes behov. Dette ga muligheter til å bygge opp store formuer som kunne føres ut av landet helt legalt, men ordningen innbød også til utenomekteskapelig samliv - fordi privilegiene opphørte hvis utlendingen etablerte seg her i ekteskap.

Av samme grunn ble det investert lite i arkitektur og permanente installasjoner, utover brygger og Leslies berømte hage på Bremsnes fra 1780-årene. Britiske bøker og pyntegjenstander sank derimot nedover i kulturlagene i lange tider. Privilegiene ble i vesentlig grad innskrenket fra 1802. Den norske kirke var meget misfornøyd med den religiøse begrunnelsen for privilegiene, ikke minst fordi straffeskatten mot ekteskap førte med seg mye utenomekteskapelig samliv og "uekte" barn. George Leslie fikk for eksempel ei datter med tjenestejenta Marit P. Bing i 1749.

Bremsnes

Bremsnes herregård har vært i mange stormenns eie, blant andre kan nevnes futen Baltzer Karde (1623-33). Klippfiskeksportørene inntok stedet allerede med William Gordon sen. og jun. (1738-72), og William Leslie eide gården 1772-1814. Han fikk i 1782 satt opp hovedbygningen som ennå står på gården. Hagen var på 12 dekar, omgitt av et steingjerde og med hekker av bøk, hagtorn og sweetbriar-lyng. Det var epletrær, pærer, plommer, kirsebær, solbær, rips, stikkelsbær, kastanjer, valnøtt, lind, poppel, eik, bøk, ask, alm, lerk og gran – mange sorter av hver.

Leslie har sitt familiegravsted ved Bremsnes kirke, anlagt 1801. Inne i kirka henger ei minnetavle med slektsvåpenet og mottoet "Keep fast!". Pussig nok står det «Grip fast» på den skotske versjonen vi her gjengir, og som fortsatt er i bruk. Kanskje de «norske» Lesliene ikke ønsket misforståelser om spesiell kopling til stedsnavnet Grip? William Leslie eide riktignok Grip, ved siden av fiskeværene Strømsholmen, Røeggen, Ekkilsøya og Smørholmen på Averøya. Leslie tillot «sine» fiskere å selge fisken til hvem de selv ville handle med. Leslie trodde på det frie markedets fordeler, og fikk i 1789 klage fra byens borgere om at han motarbeidet kjøpstadens interesser ved for aktiv direkte handel med fiskerne.

Innlandet

Leslie drev sine forretninger fra Innlandet i Kristiansund, der vi fortsatt finner Lesliebryggene. Han bygde også naustet vi nå kaller «Rokstadnaustet». Alle bygningene har spesielle alderdommelige trekk i byggemåten.

William Leslie opprettet etter farens død firmaet Wm. Leslie & Co, sammen med svogeren, prestesønnen Hans H. Grøn, gift med Sarah Leslie. Hans personlige formue var ved salget i 1805 på over 100 000 riksdaler. Sønn til Hans og Sarah, Hans George Leslie (1786-1856), ble averøyingen som fikk overta onkelens gods Dunlugas i Skottland fra 1811. Han ble sendt over allerede som 10-åring, og gikk på Banff Academy. Han ble gift med Mary Ramsay. Sønnen Hans jr. solgte Dunlugas ut av slekta i 1877.

Kristiansundskjøpmannen Claus Nicolay Marstrand (1775-1829) handlet med Leslie og Nordmøre Museum har hans brevkopibok 1812-15, med mye korrespondanse sendt til Dunlugas.

1 comment

  • Bare en liten kommentar til mottoet "Keep fast": Det er mange ulike mottoer som er brukt av Leslie-slektens ulike sidegrener, - noen på latin og noen på engelsk. Blant de siste finner vi "Grip fast", "Keep fast" og "Hold fast". Det var ikke William som valgte "Keep fast" som motto, men en av hans forfedre. Jeg har grunn til å tro at det var hans oldefar eller kanskje heller hans tippoldefar George Leslie of Burdsbank som valgte dette mottoet.

    [Kilde: Robson, Thomas: "The British Herald or Cabinet of Armorial Bearings of the Nobility & Gentry of Great Britain & Ireland from the Earlist til the Present Time with a Complete Glossary of Herardic Terms to which is prefixed a History of Heraldry". Sunderland, 1830.

Share to