En Tandberg båndopptaker, - vekker mange minner

Tandbergs båndopptakere, 

- norske produkter med verdensry. Tandbergs båndopptaker, modell 1, kom ut på markedet våren 1952, etter fire års utvikling, og var verdens første i sitt slag,
hvor "trolløyet"; innspillings-indikatoren, viste peak-verdien til det korrigerte signalnivået som gikk til innspilling. Man hadde fullgod kontroll, og kunne unngå overstyring av signalet. På denne tiden hadde også flere andre radiofabrikker, i inn- og utland, kommet i gang med tilsvarende produksjon, nemlig en båndopptaker for folk flest. Opptak av lyd på magnetisk materiale var ikke lenger et privilegium for film- og platestudioer samt kringkastingsstasjoner. Her i Norge hadde man til å begynne med tre båndopptaker-produsenter; Radionette, Proton og Tandbergs Radiofabrikk.

En Tandberg båndopptaker -
- ga oss et ekstra programvalg. Her i landet var det, uten tvil, et sterkt behov for båndopptakerens muligheter; i den forstand at man hadde bare NRK, Norsk Rikskringkasting, - et statsmonopol som drev kringkasting med bare ett programtilbud,
- og det endatil med flere sendepauser gjennom hele døgnet. Ved hjelp av båndopptakeren kunne man nå selv ta hånd om egne lytterinteresser, og bruke apparatet som en tidsforskyver, og selv bestemme tidspunktet for lytting.

En Tandberg båndopptaker -
- aktiverte oss forbrukere. I motsetning til både radio (og TV-apparater, som kom ut på markedet etter hvert), kunne båndopptakeren aktivere oss forbrukere dess jo mer. Egen musikk, sang og tale, o.s.v. kunne tas opp og bevares på lydbånd. Allerede på slutten av 1950-årene var Norge det land i verden hvor det var blitt solgt flest båndopptakere i forhold til folketallet. For noen av oss ble båndopptakeren noe mer enn en hjemmets juxebox, og i mange land ble det dannet båndamatør-foreninger, og her i landet ble Norsk Magnetofon Klubb stiftet i 1954, i Vennesla. Båndamatører drev med programskapende arbeide allerede på 1950-tallet, hva enten interessen var av kunstnerisk, pedagogisk eller teknisk art.

En Tandberg båndopptaker -
- ble foretrukket blant båndamatørene. De første båndopptakerne, som kom ut på markedet på 1950-tallet var relativt enkle mono-apparater, men etter hvert innover på 1960-tallet, kom så de mer og mer avanserte stereomodellene. Både Proton og også Radionette datt av lasset med deres båndopptakere tidlig på 1960-tallet, mens Tandbergs Radiofabrikk utviklet seg til å bli en trendsetter i bransjen, - av verdensformat. Her kan nevnes at Tandberg allerede i 1957, med deres modell TB 5, lanserte verdens første 4-spors båndopptaker med opptaksmulighet i stereo.

En Tandberg båndopptaker -
- gav oss HI-FI kvalitet på opptaket. Allerede i 1956 kom Tandbergs modell TB 2, som den første i verden, med tre hastigheter (1 7/8 , 3¾, 7½ " pr. sek.), og hvor man nå,
i høyeste hastighet, kunne ta opp hele det hørbare frekvensområdet på bånd. Noen år seinere, i 1960, kom så modell TB 6, som med adskilte inn- og avspillingslydhoder, ga oss mulighet til ulike trickinnspillinger, med ekkoeffekter, romklang og muligheter for innspilling spor for spor, Add-a-Track, og hvor man også, f.eks. kunne synge flerstemt med seg selv, med hjelp av Sound-on-Sound teknikken. Modell TB 6, ga oss allerede den gang flere karaoke-muligheter, hele 25-30 år før dette ellers ble allment kjent og tatt i bruk.

En Tandberg båndopptaker -
- ble godt mottatt verden over. Opp i gjennom årene, når nye avanserte båndopptakere ble lansert fra Tandberg,
ble disse til stadighet møtt med begeistring. F.eks. da man midtveis utpå 1960-tallet lanserte modell TB 62X, hvor man innførte
et eget formagnetiseringshode. Ved hjelp
av denne crossfield-teknikken, kunne båndhastigheten nå halveres, i forhold til konvensjonell teknikk, og modell TB 62X ble den første båndopptakeren i verden, hvor man oppnådde HIFI kvalitet og med bedre enn 60 dB i signal /støy-forhold i hastighet
3 ¾" pr. sek., og det attpå til med en tilfredsstillende lav forvrengning. Og så, noen år seinere, på slutten av 1970-tallet, presenterte Tandberg verdens første (og den eneste) spolebåndopptaker; TD 20 A SE, som oppnådde et signal /støy-forhold bedre enn 80 dB uten bruk av støyreduserende systemer. Dette var for øvrig på høyde med datidens digitale innspillinger.

En Tandberg båndopptaker -
- var ofte i bruk i Nærradioen. Nærradioen startet opp i Norge i 1981, hvor faktisk enkelte aktive båndamatører ble en del av dette miljøet. Uten gode, driftsikre båndopptakere hadde det ikke vært mulig å gi et variert programtilbud ved den enkelte Nærradio, i og med ulike foreninger og lag innspilte deres egne programmer hjemme, gjerne i en kjellerstue, før så selve program-
met ble sendt på et seinere tidspunkt. Innspilte program på lydbånd, gjerne på en
Tandberg-maskin, var nødvendig for også å kunne sende enkelte programposter i reprise. Ofte måtte jo ulike opptak redigeres for å kunne få korrekt programvarighet.

En Tandberg båndopptaker -
- minner om en utrolig teknisk utvikling. Ennå kan man se en og annen Tandberg båndopptaker stående, og den minner oss om en utrolig teknisk utvikling innenfor dette området, hvor man nå med den digitale teknikk, endog i flere ulike digitale formater, gir oss nye muligheter til lydopptak, redigering og bearbeidelse. Men Tandberg-apparatet påminner oss også den tragiske konkursen i 1978, hvoretter flere multinasjonale produsenter med enorm produksjons-kapasitet, dermed overtok markedet, hvor så norsk forbruker-elektronikk ble feid av banen, - for godt.

Foruten de etterspurte, velrenommende produkter fra Tandberg, var det viden kjent, at opp igjennom alle årene, ble det innført
en rekke velferdsgoder ved Tandberg-
konsernet; så som redusert arbeidstid, sykelønnsordning, utvidet ferie, m.m., lenge før det ble vanlig ellers i arbeidslivet. Mange enkeltmennesker og familier fikk lide da Tandbergs Radiofabrikk gikk konkurs. Så vel produktene som bedriftsmiljøet er borte, bare en og annen båndopptaker står tilbake, - og den fungerer jammen fortsatt.