Glåmma gjennom Nes

Jeg kan ikke tegne eller male, men skal med ord forsøke å lage noen bilder fra livet på og ved Glomma. Jeg har valgt å begynne noen år før vår tidsregning og bruke noen hendelser som kan dokumenteres. Selvfølgelig greier en ikke å formidle dagliglivet for den vanlige mann langs vassdraget, men folk har levd her lenge.

Tenk dere tilbake til 150 – 100 år før vår tidsregning. 5 mann kommer padlende i en uthult eikestokk. Med dyreskrottene som de hadde fått etter jakten opp langs Vorma og seg selv var båten lastet med over 800 kg. Båten var ca 11 m lang 75 cm bred og 70 cm dyp. De skulle nok hjem til sin boplass et sted langs elva. Det må ha vært et organisert samfunn som kunne administrere og gjøre seg nytte av slike innrettninger. Det er gjort lite med undersøkelser om denne tidsperioden langs elvene her i bygda. Noen få utgravinger har gitt oss en liten pekepinne. Det er funnet ukjente gårder på Hvam og Drognes. Det er i gjort funn på Horgen og Strøm som antyder handelstrafikk ved Vorma. En annen ting som er typisk for denne tidsperioden er klebersteins kar. Kan dere tenke dere en sammenheng her? At historien om båten er sann kan dere få bekreftet. Dere kan se båten på Norsk Sjøfartsmuseum. Norges eldste fartøy er funnet i Glomma ca 1000 år eldre enn Osebergskipet !! Et tankekors er ”Hvorfor er dette fartøyet så lite kjent?” Samtidig må det nevnes at distriktets eneste kjente helleristninger finnes der hvor båten ble funnet.

Stokkebåt fra år 170 før KF – 2178 år gammel. Norges eldste. 1000 år eldre enn Osebergskipet. Har vært 10 til 12 meter lang. På det bredeste 75 cm og 70 cm dyp.

Nes består av 23,2 km2 vann av 637 km2. Ca. halvparten er Glomma og Vorma. Ellers regner vi at det finnes 168 større eller mindre vann i bygda. I elvene regnes det med 19 fiske arter. Av det litt spesielle fisket må vi nevne gjeddefisket om våren hvor store mengder ble tørket og brukt til mat om vinteren ”tørrgjedde”

Så til Håkon Håkonsson. Vi må sette oss tilbake til 1200 tallet. Nærmere bestemt 1227. Da er trafikken stor på både Glomma og Vorma. Ribbungene kom opp Haldenvassdraget som begynner i Flolangen og trakk skipene sine over i Øyern og overasket Glommaflotiljen. Kong Håkon Håkonson fikk trukket 35 skip opp fra Oslo til Øyern og videre opp i Glomma. Underveis vant birkebeinerne en trefning i Sørum med en sveit ribbunger ledet av Harald fra Lauten i Sørum. Seierherrene drepte 50 mann i kampene. Deretter kom de til Nes og trakk båtene forbi Funnefossen og opp til Strøm i Sør Odal. Videre dro de til Vinger hvor et slag stod 16. mai 1227. Det er nesten merkelig at det ikke er gjort funn fra denne tiden knyttet til disse hendelsene. De største båtene var 14 sessere. Det vil si 28 årer og hadde ca 40 mann om bord. Kan tenke meg det var noen som gjemte seg i skog og kratt langs elva og betraktet trafikken med store øyne. Har ikke greid å finne ut hvem som var prest her på den tiden, men kirke var det der. Håkon Håkonson overnattet på Fyri i 1225 og reiste videre til gården Nes. En stor gård med kirke.

Birkebeinerne holdt også vakt i Vorma ved Eidsvoll for å kunne kontrollere Mjøsa. Under sjøslaget utenfor Eidsvoll støttet ribbungene inn på birkebeinernes flåte som ble rammet i det første framstøtet. Ribbungene hadde de største skipene og fikk overtaket i kampene og presset så hardt på birkebeinerne at de nesten var blitt drevet på flukt, men motstanden fortsatte. Jon Kjetling og Erling Romstav kom med et bredt lastefartøy med mye plass for krigerfolk som gikk til motangrep og klart å redde situasjonen. Det blir brukt betegnelsen skip, men det er vanskelig å anslå størrelsen på disse. En ting er sikkert. I 1227 var trafikken stor forbi Nes tangen og kirken der.

Vi må kunne regne med at gården Nes på Nestangen var et sentrum i denne delen av vassdraget. Det er naturlig at kirken ble bygd her på det mest sentrale stedet. Etter som det var sentralt er det ikke utenkelig at det fantes et hov eller lignende for tidligere gudedyrkelse der.

I lensmann Helle Christensen Hvams ”Spesificasjon over alle færger och roersbaade udi Næs sogn i 1744” er det 72 båter 8 ferjer og en flåte. Han hadde neppe fått med alle. Presten Bindrup foreslo i 1738 en fast skole for hele Nes ved Nes Kirke for det var enkelt å komme dit med båt fra alle kanter av bygda. Prestene brukte også båt når de skulle til Udnes Kirke og til Fenstad. Ved bryllup og begravelser ble det brukt store båter. Enkelte gårder hadde 5 roinger og noen 6 roinger. Raset i 1728 hvor en stor del av kirkegården raste ut i elva og likkistene fløt nedover var tragisk. Samme var det i 1737 hvor hele tangen reiste.

12. september 1343 får vi vite:
Vitnebrev om salg fra Torgeir, prest i Nes, Askjell, prest på Hovin i Jessheim, Torbjørn, prest på Yn [dvs til Henni kirke], Askjell Amundeson og Gunnar [Torkjellsson]1 simi: De var samme dag i sira Torgeirs søvnstue på Nes og hørte Ogmund Holteson og hans kone Ulvhild vedgå sitt salg av 23 øb i Strøm i Vormadalen, i Fenstad sogn, til sira Hjarrande, erkeprest i Oslo.

Så ser vi for oss 1704. Jens Colstrup var prost i Store Nes den gangen.
Kong Fredrik den IV, kjent for sitt forbruk av penger og kvinner samt reiser gjorde en reise udi Norge i året 1704. Den startet i midten av mai. Han skulle proklamere ”Slottsloven” av samme år. Reisen er en historie for seg selv med flere lystige innslag, men for å gjøre en lang reise kort, til slutt kom han til Winger og ca 14 august kom følget til Nes hvor han inspiserte 2 kompanier med dragoner ved Nes. De fortsatte til vanns på Glommen ned til Blaker Skanse. Sikkert et staselig følge med masse folk og utstyr. Antagelig med båter fra distriktet som ble rekvirert. Det fantes sikker staselige kirkebåter i en bygd som ble kalt STORE NES. Med på turen fra Trondheim var en 14 år gammel sjøkadett med navn Peter Wessel. Så Tordenskiold har faktisk seilt her på Glomma.

På denne tiden i for 300 år siden har jeg plukket disse to hendelsene fra kirkeboka. Den 12. august 1708 begravdes Tore Hansdatter 2 1/2 år gammelt husmannsbarn fra Oppaker.
Den 5 august 1708 døptes Halvor. Faren var Hans Strøm.

Så må vi tenke oss en oktoberdag i 1779.
19. oktober 1779 kom det en stor Kirkebåt ut fra Vorma på veg nedover mot Udnes kirke. Det var flere båter i samme følget. Det var enkemannen Hermann Gulbrandsen Haug og moren Anne Pedersdtr. Farup samt andre av samme slekt. Hermann som var 36 år og enkemann skulle til Frøyhov og møte sin tilkommende kone Kirsti Olsdatter Frøyhov.( Hun giftet seg forøvrig i stede med enkemannen etter søsteren i 1782). Hermann hadde blitt enkemann i mars samme år. De gikk på et skjær og kantret da de var nesten fremme. Skjæret kalles den dag i dag ”Brureskjæret” De som ble funnet og begravd samme høst var foruten Hermann: Peder Gislesen Ellingstad dreng 21 år, Ole Klemmetsen Lie dragon 22 år, Gulbrand Embretsen Vøyen 33 år,
Og kona Dorte Katterud
Ole Halvorsen Ihle
Hans Jørgensen Vormnes dragon 22 år,
Sivert Gulbrandsen Rotnes 42 år,
Ved Bingen lenser ble Pigen Marta Jacobsdtr. Røtnes 24 år funnet 19. april året etter. To ble reddet. Embret Syversen Vogstadtangen som var styrmann og Iver Olsen Smed.
Hermann Gulbrandsen på Haug var også gjestegiver. Hans gjestgiveri ble mye brukt av fløtere. Fløting har foregått i elvene her i århundrer og er et kapittel som det kunne skrives mye om. Den første organiserte fløtingen fra Odalen og ned til Bingen lense skal visstnok ha foregått på 1300 tallet. Opprinnelig var fløtingen fri for hvem som helst, men etter1662 ble det bare de privilegerte sagbrukseierne og tømmerhandlerne som kunne kjøpe tømmer og fløte det til bestemmelsesstedet. Har noen lyst til å samle fløterhistorien for Nes? I 1752 ble det registrert 30.000 tylfter tømmer ved Bingen. Elva har fraktet mye tømmer gjennom årene, men på 1980 tallet var det slutt. Nå går tømmeret på landevegen og på RV.2 går tømmerbilene med lass begge veger.

Elva var også i bruk om vinteren. Den ble brukt som kjøreveg og det ble arrangert travløp. Det ble fisket både sommer og vinter. To truverdige nesbuer var i Ua gapet og pilket laka under lakaleiken i februar tidlig i 1870 åra. Dom fekk fisk og på turen nedover mot Ullersjøfællet fekk dom se en ulveflokk komme på skrå over elva frå skauhøltet nea Henni. Dom følte seg itte trygge så dom kaste ifråseg et par lakar. Det vart sløssing og leven. Det var 5 eller 6 ulver i flokken. I mellomtia var kara i land og braut ner ei litar buske som dom drog etter seg. Raslinga i buska gjorde at dom hølt seg etter, men dom var så nære at dom gikk og nappe og beit i buska. Først i gutua opp til sø Ullersjø ga dom sæ.

Og så kom jernbanen. Årnes gård ble flyttet og det ble frakteaktivitet på elva. Den første dampbåten het Vormen så kom Elida, deretter kom 17. Mai. MS Svan, Sophie og Svanviken. Det er knyttet mange gode historier til disse båtene. Om grunnstøtinger og nestenulykker. Hele tiden blir ”Lørja” nevnt. En pram som de hadde på slep både med folk og varer når det var nødvendig.

Omkring forrige århundreskifte kom Maren Lohrbauer til Nes og Rakkestad. Da mannen hennes døde i USA ble hun enehersker. Hun restaurerte og satte i stand stedet med elektrisk lys, innlagt vann fra Vorma, egen brygge og vei opp til gården. Tenk dere fint folk som kom med toget til Årnes. Den tidens kjendiser, skuespillere og operasangere og annet fint folk. Dette var før Årnesbrua. Ved Årnes lå den store fine båten ”Harry” og folk gikk om bord og ble fraktet til Rakkestadsbrygga og videre opp til gården i landauer. Den tidens kjendiser festet på Rakkestad. Erling Østerud har formiddlet dette på en fortreffelig måte: På Rakkestad rulleloft bølget parene i tre fjerdedels takt til Franz Lehàrs smektende melodier. Den store operettekongens udødelige mesterverk erobret verden – fra Wien over Paris og Berlin, til København og Kristiania, til Den glade Enke på Rakkestad i Store Nes. Dette var i 1905, enkefeberens første år. Hun arrangerte fester også for sine ansatte. Hageselskaper og Julefester. Inviterte barn og ungdom og deltok og opptrede også selv usnobbete som hun var. Hun forærte gamle Karl Thoresen Rudstangen motor til hans store lastebåt som han i årevis hadde rodd med melk og varer til og fra meierier og landhandlerier langs Vorma og til stasjonen på Årnes. Karl var temmelig vanskelig eller kanskje vi kan kalle det vrang å ha med å gjøre. En gang han ble spurt om Vorma hadde ”lagt” seg svarte’n ” Hadd’a sti’i, så hadde du vel sett ’a”
I 1909 endte ”enkefeberen” med at Maren giftet seg med operasangeren Carl Hagman.

Så har jeg en liten vinterhistorie: Gubben sendte kjerringa over elva til Seterstøa for å handle. Hu fekk med seg handlelapp og nederst på lappen sto det. ”Sender itte med penger da isen itte er trygg”