Hella, en kulturhistorisk perle

Historisk bakteppe
På et styremøte i Tromsø Arbeiderforening i 1955 fortalte formann Erling Bangsund at han hadde vært en tur ute i Rystraumen for å se på ei tomt for ei fiskebu til seg selv. Men det han så fikk han til å tenke på en framtidig investering for arbeiderforeningen. Det Bangsund hadde sett var en flott, sør- og østvendt naturområde tett inntil den kraftige og fiskerike Rystraumen. Dette området besto av myr og lyngmark som nede i sjøen gikk over i store, lett tilgjengelige svaberg, og området lå så nært byen at det var mulig å ta dagsturer dit. Bangsunds begeistring smittet over på de andre, og det ble besluttet at Bangsund skulle gå videre med saken.
På 1960 tallet var flere gamle hus i Tromsø rivningstruet, og Erling Bangsund mente at disse bygningene best ville bli bevart ved å flytte de ut av byen. På denne tida var det en rådende ideologi om å samle de gamle bygningene i store friluftsmuseer, og ikke bevaring på stedet. Tromsø Arbeiderforening tok på seg ansvaret om å ta vare på Tromsøs eldre bebyggelse, og det ble foreslått å flytte flere hus fra gamle Tromsø inn til Straumhella. Gjennom Arbeiderforeningen fikk disse gamle husene en ny mulighet, og i juli 1962 ble Hella offisielt åpnet. Husene ble plassert i ei gate som fikk navnet ”Tromsøgata”, og ble leid ut til turister og tromsøfolk. På åpningsdagen hadde 1500 mennesker møtt opp for å delta. I jubileumsboka til Tromsø Arbeiderforening, ”Kultur, politikk, pils og karbonade” fortelles det at på Sankthansaften i 1964 var nærmere 2000 mennesker samlet på Hella til feiring. Det ble en del spetakkel som førte til avisoverskrifter. I 1967 ble legatet Straumhella etablert for å ta vare på Hella som et friområde, og Arbeiderforeningen og Tromsø kommune var enige om vedtektene som innebar at eiendommene ved Rystraumen skulle overdras vederlagsfritt til legatet Straumhella. Betingelsen var at området skulle brukes som friareal i framtida

Hella i dag
Hella fremstår fortsatt som et populært utfartssted, og en viktig attraksjon, men bygningsmassen har vært i lite bruk de siste 10 – 15 årene. Stedet kan beskrives som et unikt friområde med fine svaberg ut mot Rystraumen. Den sterke Rystraumen fører med seg store mengder småsei, og er en av de beste fiskeplassene i området. De gode fiskemulighetene og aktiviteter relatert til dette utgjør kjernen av det som gjør området attraktivt, sammen med fin utsikt, husene og de øvrige minnesmerkene i området. Den korte avstanden fra byen gjør stedet meget attraktivt, blant annet for camping eller ”landingsplass” for båtfolk, og turistpotensialet for området er stort. I dag jobber Tromsø kommune og Straumhella legat med å kartlegge Hellas stedbundne ressurser der blant annet kulturminner og historie er noen av de ressursene som kan løftes fram og tydeliggjøres bedre for allmennheten.

Stort omfang av kulturminner
I området på og rundt Hella er det et stort omfang av kulturminner og en rik og variert kulturhistorie. I området finnes blant annet kulturminner etter 2. verdenskrig, historier knyttet til retterstedet på Ryøya, et stort helleristningsfelt og blant annet samisk historie knyttet til området.

Det store helleristningsfelt på Skavberget som ligger i gåavstand fra Hella, er nylig blitt gjenåpnet og er nå universelt tilrettelagt ved at deler av lokaliteten er tilrettelagt for bevegelseshemmede. En av tolkningene av Skavberget er at de er lagd i forbindelse med jakt på reinsdyr. Det vises til at reinsdyr i historisk tid har vært ført over Rystraumen. En ser også for seg at det også kan ha vært et reinsdyrtrekk her i førhistorisk tid. Det vises også til at Skavberget kan ha vært en sentral møteplass i steinalderen der ulike typer sosial samhandling som for eksempel ritualer knyttet til helleristningene. Skavberget kan ha vært et kommunikasjonssted der folk har utvekslet informasjon om steder, mennesker, dyr og makter. Det er også funnet bosteder fra ulike deler av Yngre steinalder ved Rystraumen. Disse funnene av bosteder vitner om et fangstfolk som har benyttet seg av ressursomfanget i området.

Ryøya er ei øy på rundt 1,42 km² som ligger strategisk plassert mellom Kvaløya og Malangshalvøya og rett utenfor Hella. Den mest kjente historien som er knyttet til retterstedet på Ryøya er Kjærvikmordet. Birte Olsdatter ble dømt til halshugging for å ha tatt livet av mannen sin, Jens Olsen i Malangen, Troms, i 1733. Muntlige fortellinger og skriftlige rettsprotokoller har blitt brukt for å fortelle historien om Birte Olsdatter og broren Benjamin. I følge folketradisjonen som har bevart minnet om det som hendte ble de dømte ført fra Greipstad til retterstedet på Stegelneset i 1742 der skafottet var reist. Der ble de døde legemer lagt på steile som dommen foreskrev og hodene ble satt på stake. Og kildene sier at det siste allmuen så av Birte var hennes lange lyse hår som flagret i vinden. Stedsnavnet Stegelneset: har sitt opphav i en straffe- og henrettelsesmetode som har vært kjent i Europa siden middelalderen. Det kan se ut til at det man senere kalte 'steile og hjul' opprinnelig har vært to forskjellige straffe - eller henrettelsesmetoder.
Ordet ”stæghl” og det avledede verb ”stægla” antyder bruken av ei kølle eller lignende. Denne ble brukt til å radbrekke offeret. Deretter kunne den ennå levende kroppen bli festet til eikene og felgen på et hjul med rep, spiker eller lignende, for deretter å bli satt på toppen av en høy stake.

Straumen gård ligger vakkert til i Straumsbukta på Kvaløya, og ikke langt fra utfartsstedet Hella. Da gården ble forlatt på 1960-tallet, overtok Troms Folkemuseum et svært intakt og autentisk anlegg, med inventar og redskaper som hørte til på gården. I dag er Straumen gård lokalmuseum med historisk atmosfære for arrangementer, omvisninger og levendegjort undervisning. Straumen gård består av ti bygninger, de fleste ført opp rundt midten av 1800-tallet, og eies av Perspektivet Museum.

Dampskipet ”Flint” var en lastbåt som forliste 1. september 1928 i Rystraumen sør for Tromsø. Vraket ligger ved Ryøya, på en dybde på ca 15 – 35 meters dyp, og området skipet ligger i er meget strømkraftig noe som gjør at dykkingen må planlegges i forhold til strømforholdene og tidevannet. Både Ishavsbyen dykkerklubb og Studentenes undervannsklubb fremhever at dette er et av det beste dykkerplassene i Tromsø, men at strømforholdene er krevende.

Den 3. september 1928, skrev Tromsø – Dagblad følgende om forliset:

Et tragisk forlis i Rystrømmen. 7000-tonneren "Flint" av Bergen grunnstøtte lørdag på Ryøya og igår morges brakk den tvert av og sank. Mannskapet på land da skibet sank. Kapteinen og en mann til som var ombord blev reddet i siste øieblikk. Bergning er omtrent umulig i den sterke strømmen. Mannskapet reddet og bragt inn til Tromsø.

Lørdag formiddag straks før kl. 11 grunnstøtte en stor lastebåt "Flint" av Bergen på Ryøya ved Rystrømmen. Skibet som var på tur fra Kirkenes til Rotterdam med 7000 tonns kis blev grepet av strømmen og satt på land i løpet av noen sekunder.

Skibet gikk med 9 mils fart, men det var ikke nok til å forsere strømmen og det blev kastet mot land. En bergnabb boret sig inn i skibssiden og efter hvert som strømmen arbeidet med skibet blev det mer og mer lekk. Båtene blev gjort klar, tøiet pakket og satt på land. Skibet krenges efter hvert mer over og fyltes med vann og mannskapet gikk efter en tids forløp fra borde. De vanntette skott mellem rummene sprang og tilslutt eksploderte kjelene og skibet brakk over.

Det samlet sig efter hvert en hel del større og mindre farkoster ved strandingsstedet og en hel del gjenstander som fløt op fra skibet blev berget.

"Flint" var på 7000 tonn og tilhørte Willy Kubon, Bergen. Det førtes av kaptein Thorsen. Besetningen 36 mann er innlosjert på Sjømannshjemmet. Et annet dampskip "Freia" av Ålesund holdt straks efter at "Flint" var grunnstøtt på å lide samme skjebne. "Freia" blev tatt av strømmen og satt op mot det strandede skib med slik fart at dette fikk en av sine livbåter knust. "Freia" måtte ankre op og vente på strømskifte før det kunde komme igjennom. I går kunde man se mastetoppen av den forliste damper rage over sjøskorpen. Da skibet ligger adskillig ut fra land i det trange farvann vil det antakelig bli sprengt i stykker.