God gammeldags juletrefest

Jeg takket glad ja, og ville gjerne være med. Jeg må innrømme at jeg hadde sett for meg unger som hujet, herjet og ropte, og det komplette kaos, slik jeg har erfart juletrefester de 25 siste årene. Og tenk, så var det noe helt annet. Det var som en tidsmaskin tilbake til den juletrefesten jeg var vant til fra Haugnes.Til en familiefest der alle deltar. Det var som å få en flik av barndommen tilbake og det varmer så godt om hjerterøttene.

Etter av vi kom, og hadde hengt yttertøyet fra oss i garderoben, skulle maten plasseres på et bord midt i rommet. Der bugnet det av fat allerede. Vi fant oss steder å sitte. Ungene utforsket lokalet og så klappet formannen for komiteen i hendene. Hun ønsket velkommet, orienterte om hva som skulle skje og ba så alle gå til juletreet og danne ringer rundt. Det skjedde i ordnede former. Pianist og forsanger var på plass og klar. Det ble fire store ringer rundt treet. Barn, voksne og gamle om hverandre og hånd i hånd.

Så trillet tonene av de gamle og kjære julesangene ut i rommet. Jeg la merke til at få hadde tatt med seg sangheftet vi hadde fått utdelt da vi kom. Forsangeren ledet oss kyndig gjennom sangene og rustne stemmer begynte å stige i jubelbrus mot taket. Forsiktige og rustete bevegelser til sanglekene kom frem, etter hvert med større og større frimodighet. Det var en fryd å være med. Være en del av helheten.

Stunden var kommet til kaffe, og under over alle under, kakao! Alle gikk rundt det bugnende bordet og forsynte seg av godsakene. Det var lefser, tradisjonelle småkaker, påsmurte rundstykker, festkaker og nesten alt ganen kan begjære. Kaffe og kakao ble servert. Det var latter og prat rundt langbordene. Det var ro og glede.

Det ble klappet i gang runde to rundt juletreet, og nå hadde de julerusne strupene lesket seg. Sangen steg og steg. Ja, jeg er sikker på at taket løftet seg noen millimeter på takbjelkene da over hundre mennesker unisont sang ”Å jul med din glede”, mens de klappet i hendene så det sang i veggene. Om noen gikk fordi bygdehuset og så dettte, ville jeg ikke vært forundret.

Siden fikk vi ny beskjed. Sett dere ned alle sammen, akkurat der dere står. Alle adlød og tonene til ”På låven sitter nissen” tonet ut i rommet. Da ble det sunget med jubel, mens blikkene gikk mot døra. Og forventningene ble innfridd. Tre av nissens hjelpere kom inn. Ungene satt, sammen med foreldre og besteforeldre på gulvet og ventet på at nissen skulle gi akkurat dem nissegave. Det var høytid og det var vakkert.

Så var det over. Det var slutt. Jeg var glad, fornøyd og lykkelig over å finne en slik oase av fred i en ellers så kommersialisert julefeiring. Jeg var virkelig tilbake i barndommen og kjente på hvor godt det var med de kjente ritualene, den gode kakaosmaken og de kjære julesangen. Så takk for at du inviterte oss med Liv, vi kommer gjerne tilbake neste år for å oppleve magien.