Med tanke på 2. verdenskrig og hvordan vi skulle få informasjon rundt det temaet, valgt vi å intervjue besteforeldrene våre.
Vi fokuserte på ting som var viktige for intervjuobjektene som for eksempel mat, skolegang og hendelser de husker. Vi har bakgrunnssjekket noe av det konkrete de har kommet med, men intervjuene handler først og fremst om følelsene de hadde rundt krigen.
Intervju med Reidar Granås, 78 år, Vennesla
Hva gjorde mest inntrykk på deg de fem årene krigen varte?
- Maten, vi fikk veldig lite mat. Vi fikk utdelt et rasjoneringskort. Og melet vi fikk kjøpt var fullt av midd. Når du tømte det ut og skulle bake brød så flyttet deg på seg. Og når brødene var bakt og du skar det opp i brødskiver så var det bare klumper. Det var nesten ikke til å spise.
Hva har krigen gjort med deg som menneske?
- Det var veldig lite å få kjøpt under krigen så vi lærte å være veldig nøysomme.
Kan du fortelle litt om skolene under krigen?
- Som sagt så måtte jo helst lærerne være med i Nasjonal Samling, og de som ikke ville ble jo sendt til Grini. Dette førte til mangel på lærere og skolefri for ungene. Etter hvert kom tyskerne og overtok skolene. Hunsfos bedriftsskole ble tatt, Vennesla skole ble tatt samme som Vigelands bedriftsskole. Riksmålsskolen som i dag er Hunsfos skole den ble også tatt. Da måtte vi reise rundt og var for eksempel på Vigeland Bedehus, Vennesla bedehus og den gamle banken som i dag er Vennesla jernvare (trend). Det var ferie rett som det var, brenselsferie og potetferie og lignende. Det var dårlig med skolegang under krigen.
Kan du fortelle om det du husker om Setesdalsfelttoget fra 9-15 april 1940?
- Ja, når flyene kom om morgenen så fløy de veldig lavt nede, og fløy og bombet Evjemoen. Vi gikk ned å skulle se på når tyskerne kom marsjerende gjennom bygda her og fulgte med de opp til Grovane, men jeg vet ikke hvor langt de skulle. Men de hadde allerede labbet helt fra byen (Kr.sand) så det var jo langt å gå. De var tungt bevæpnet, de hadde hestekjøretøy og sykler, det var lite med biler.
Ellers kan jeg huske når tyskerne skjøt etter engelskmennene så kunne vi se kulene lyse i striper på himmelen. Og når de skjøt her så var det mange av granatene som ikke eksploderte, de slo ned ved gravbakken nede ved kapellet og ødela en del av de store fine gravstøttene.
En gang kom det over 20 fly, da hadde de bombet Knaben, i Kvinesdal, hvor de produserte molybden som var helt nødvendig i krigsindustrien.
Karine Synnøve Omdal, 78 år, Iveland
Sigmund Fjermeros, 72, Iveland
Hva var det som gjorde mest inntrykk på deg under krigen?
Karine: Det var flyene. Jeg kan huske de fløy over huset vårt, og det lagde høye ukjente lyder. Vi lurte alltid på hva som kom til å skje når vi hørte de lydene.
Sigmund: Og så husker jeg de sorte rullegardinene, som vi sveivet ned foran vinduene. Det var sånn at de ikke skulle se noe lys inne hos oss.
Og kjøpeloffen!
Karine: Jeg husker noen kaker ei dame kom med, hun skulle bytte dem i noe smør. De var helt sorte og harde! Men for din del Sigmund, du er jo litt yngre enn meg, så jeg husker der du bodde, der kom flyene flygende over huset deres, og opp til Evje.
Hvordan var inntrykket dere fikk av foreldrene deres under krigen?
Karine: Mamma og pappa ordnet alt, så vi fikk aldri noen urolig følelser fra dem. De gjorde allting veldig trygt. Når man er 4-7 år, da har man det trygt og godt hjemme.
For meg, så var det tyskeruniformene som satt igjen lenge. Jeg kan huske når onkelen min Kåre kom tilbake fra militæret, da jeg var fortsatt bare barnet, så kom han oppover veien. Da ropte jeg til pappa ”Nå kommer tyskerne igjen, pappa!” Sigmund: jeg tror ikke vi hadde vondt av å vokse opp under krigen. De andre samtykker.
Karine: Jeg kan huske noen sko jeg fikk. Papirsko!
Sigmund: Jeg kan ikke huske så mye av tøy og fottøy.
Hva lærte dere som dere har hatt brukt for senere?
Karine: Vi har jo lært og ta vare på tingene våre. Og få dem til å vare. Ikke bare hive! Rett og slett å utnytte det man har.
Sigmund: Jeg husker fredsmarsjen jeg! Når krigen var over, så gikk folk seg omtrent i hjel under marsjen!
Her ler Kjell, Sigmund og Karine. Det er tydelig et godt minne, fordi alle smiler godt.
Vi kan konkludere med at det som gjorde mest inntrykk under krigen var de små, men viktige tingene, slik som mat, skolegang og klær. De primære behovene ble virkelig satt på spill. De hadde ikke den materialistiske overfloden vi har i dag. De lærte å sette pris på det lille de hadde og at det var viktig med gjenbruk. En kunne ikke bare kaste gamle klær som var for små, de sydde de om.
Vi har også lært at det er viktig å ta vare på historien. VI må lære om det som skjedde under krigen, om alle som ble drept og alle som led nød. Vi skal få det inn under huden slik at vi kan bidra til at ikke historien gjentar seg.