Forandret flere ganger
I 1818 ble Flåstua utvidet i bredden og bygd sammen med nabobygningen. Den gamle døren ble kledd igjen og det ble lagd en ny dør. Det kom også i nye vinduer. I 1868 ble stua pusset opp for å bli nystue. Veggene skulle tettes med en blanding av leire og kalk og for å få tettinga til å sitte hugg man inn i stokkene tett i tett med øks. Fra 1907 til 1927 ble stua brukt til skole den tiden Flå hadde egen skole.
Flåstuo som museum
Øksendalingene ville bruke Flåstuo som museum. I 1931 ble derfor bygningen flyttet til Øksendal. Da dukket det opp mønster på vegger tak og i gammeldøra. Veggene og taket var rikt malt i et gult grått og hvitt blomstermønster med svarte konturer på rød bunn, som en har igjen originalen av på inngangsdøra. Mønsteret på taket var så slitt at det ikke lot seg rekonstruere. Veggene var så oppflisa etter øksinga at de måtte høvles når stua skulle settes opp igjen og slik er det altså bare døra som har igjen det opprinnelige mønsteret.
Rekonstruksjon av veggmaleriene
Hvordan malingen på veggene har vært helt nøyaktig viste man ikke så man tok vist nokk utgangspunkt i mønsteret på døra når man malte det opp igjen. Det er de samme fargene, men man kan se at mønsteret skiller seg mye i stil og utførelse i forhold til døren. Malingen på veggene som ble malt etter 1931 er svært lik i utførelse med malingen på tømmerveggene i våpenhuset i Tingvoll Kirke. Så enten har man latt seg inspirere herfra når en malte opp igjen eller så var restene man hadde igjen av malingen på veggene før høvlingen så klare at man kunne rekonstruere mønsteret bedre en man før har trodd. Hvis det siste er riktig er det ikke usannsynlig at stua ble malt av samme mann som sto for malingen i tingvollkirka eller at noen i det minste bestilte det samme mønsteret.
Spor etter flere bruksfaser
Utenfra er Flåstuo slik den er i dag lite oppsiktsvekkende. Man kan likevel fortelle mye om hva som har skjedd med den opp gjennom tidene. Ikke en vegg er hel i den forstand at man ikke kan se flere byggefaser på dem. På sørsiden er det rester under alle vinduene etter at de enten har vært større eller plassert lengre ned. På østsiden der inngangen befinner seg er det rester etter et stort kvadratisk hull i andre etasje antagelig en gjenomgang til nabobygningen. På nordsiden er det rester etter to dører. I tillegg ser man hull etter svalgangen som sto her en gang. På vestsiden er det rester etter nok en dør. Alt dette vitner om en utrolig evne til å tilpasse bygningene i stedet for å rive dem i gammel tid.
Det ble samlet inn litt over 100 gjenstander til Flåstua mesteparten er fremdeles i stua den dag i dag. Storparten av gjenstandene ble gitt av Anne og Jon Rønning, de andre giverne var Olav Husby, Sigrid og Johs Nerland, Gjartrud Sjølset, Sverre Bakken, Magnus Lyster, Lisbet Rønning og Kristian Holten.
Flytting av Flåstu
I dag ligger stua avsides til midt i et lite steinete skogholt, ”Skrøohagan. Rundt ”Skrøohagan” er det åker. De store trærne skygger for sola og danner slik et fuktig miljø som gir liten grobunn for annen vegetasjon. Derfor har det vært vanskelig å få torv til å vokse på taket. Dette har ført til atskillige reparasjoner opp gjennom tida. Det fuktige miljøet er også i lengden skadelig for resten av bygningen. På grunn av dens plassering er den lite besøkt. Mange vet ikke om at den eksisterer en gang. Derfor forsøkte man først på 1990- tallet å starte en debatt om å flytte Flåstua til Leikvin. Dette ble nedstemt fra lokalt hold. Da Flåstuo er plassert bevaringsmessig uforsvarlig og den i tillegg er utilgjengelig for publikum vurderes igjen å få den flyttet til Sunndal Bygdemuseum, Leikvin, der den vil komme til sin rett igjen.