Praktfulle inngangsportaler
Som mange andre bygninger i Oppdal og Sunndal har Leikvinstøgu rikt utskåret dørkrone over døra. Hoveddøren står i en særklasse når det kommer til treskjæring. Ikke bare hoveddøren men også paneler på hver side av døren er utskåret i rikt malte mønstre. Dørkrona, døra og panelene på sidene ble antagelig utskåret av Ivar Olson Hoven (1800-1889). ”Vi tviler på at nogen vakrere løsning av den oppgave å gi bondehjemmet en verdig, innbydende åpning mot utenverdenen er fremstått på landsbygden efter reformasonen” skriver Myer om denne. Dørkronen, sidepanelene og døren som er på plass nå er kopier, originalene er oppbevart i magasinet på Leikvin.
Inne i støgu finner man enda mer praktfullt treskjæringsarbeid samlet fra hele kommunen. Dette er bare en liten dråpe i havet i forhold til det som fremdeles finnes og spesielt til hva som har funnes i Sunndalsregionen.
Malte gjenstander
Mange av de fint utskårne tregjenstandene så vel som andre tregjenstander i Sunndalsregionen er fint malt. Mest kjent av sunndalsmalerne var Halvor Fredrikson Bruøy (Jenstad) bare kalt ”gammelmålaren”. I 1938 fantes det enda mange av hans arbeider rundt om på gårdene. Halvor ble vist hele 96 år, svært gammel for sin tid. Han kom tydeligvis fra en ”hendt” familie for broren hans var vistnokk en dyktig smed.
Kunstsmeder
Sunndalingene var ikke bare dyktige treskjærere og maler de var også dyktige smeder. Forskjellige bakelsjern og andre jernarbeider viser rik utsmykking, men sunndalssmedene begrenset seg ikke bare til jern som materiale, man finner også flere praktfulle sølvsmedarbeider. Man støpte sitt eget bunadssølv på den tiden. Det er interessant å merke seg at form, størrelse og motiv på bunadssølvet ikke behøvde å være likt før i tiden. Man kunne tillate seg en formrikdom som ikke er mulig i moderne bunader der det er vedtatte mønstre som må følges.
De eldste kunstsmedene vi vet om i Sunndal er Trond Andersson Tøfte og hans sønn Peder Trondsson Tøfte. I alle fall den tiden Meyer reiste rundt her var det enda flere arbeider i sølv, messing og jern i omløp. Av andre smeder kan vi nevne Sølvsmed-Jo (Jo Hågensen Sølsvsmedbakken), Anders Olsson Bjørnhjell, Lars Endresson Nisja og Erik Fredrikson Gjøra.
Hoåssmedene
De mest kjente smedene i dag er likevel børsmakerne på Hoås.
Hoåssmedene var alle etterkommere etter Gunnar Halvorsson. Han var gift med søster til Anders Olsson Bjørnhjell og man mener det er fra morsslekten sønnene Ole, Anders, Endre og Halvor arvet sine kunstneriske anlegg. Eldstemann Ole var en travel mann, Meyer mener at han oppgav gården for håndtverket og et aktivt liv i lokalpolitikken. Yngstemann Halvor ble også børsemaker og smed. Han utvandret senere til Amerika. Ole hadde to sønners som ble smeder; Gunnar og Halvor. Det er Halvor som er mest kjent av disse. Både han og Gunnar var bataljonssmeder, Halvor også senere regimentssmed. I 1937 da Meyer reiste rundt i Sunndalen traff han Halvor, da 85 år gammel og fremdeles i full gang med metallarbeid. På Leikvin finnes fremdeles uniformen til børsemaker Halvor Olson Hoås som har lagd det meste av bevart lokalt sølvarbeid i Sunndal.
Kunst ikke bare malerier og praktgjenstander
Det kan være lett å glemme at det meste av gammel kunst er ikke i store kister, dørportaler og søvarbeider, men i gjenstander som ble lagd med omhu om kveldene etter arbeidsslut for å bli brukt til langt mer praktiske oppgaver en å være øyenfryd. Likevel har man lagt mye mer arbeid i slike ting en hva som er nødvendig for at den skal fungere. Det er i slike gjenstander en kan ane tankene bak fortidens mennesker og ser at de ikke skiller seg så mye fra oss som en skulle tro.