• Photo: Randi Bjerkelund
    (Copyright)
  • Photo: Anders Nummedal
    (Copyright)
  • Photo: Anders Nummedal
    (Copyright)
  • Photo: Arkikon
    (Copyright)

Valseshula

Valseshula ble sammen med Dalehelleren i Kristiansund gravd ut av Anders Nummedal i 1909/1910. Valseshula er liten og det indre rommet er bare ca. 2 meter dypt og 2 - 3 meter bred. Ved åpningen er den 2 m høy, mens det innerst i hula er bare sittehøyde. Mye tyder på at den har vært noe større, men at åpningen har rast ned.

Anders Nummedals utgraving                                 

Etter å ha gjort de første funnene knyttet til Fosnakulturen ved Voldvatnet i Kristiansund i 1909, gjorde Anders Nummedal en rekke arkeologiske funn i regionen. Ved Bremsneshatten fant han en rekke Fosnalokaliteter og huler med spor etter bosetting. Selv om Nummedal er mest kjent for sitt arbeid med Fosnakulturen, så er hans utgraving av huler og hellere også viktige. Under utgravingen i Valseshula fant Nummedal en rekke gjenstander og avfall av flint, bein, keramikk og skjell i det 20 cm tykke kulturlaget inne i hula.

Skjell og bein

Innerst inne har man hatt ildstedet. Skjell og bein viser et variert kosthold. Det var 12 typer skjell i hola. Albueskjell lå pakket i ruller, et lagt inn i det tomme skallet fra et annet, dette er et kjent trekk fra andre huler og hellere i Vestnorge. Blant funn av fiskebein kunne torsk og lange påvises. Funn av lange viser at man har mestret fiske på dypt vann. Av fugler ble det funnet bein fra Orrfugl, Geirfugl, Tiur. Av pattedyr var det bein fra rev, elg, geit, sau, tam okse og hund. Det ble også funnet en tann fra et menneske. Bein fra krykkje, terne og tam katt, antas å være nyere deponering.

Gjenstander laget av bein

I tidligere tider har ikke bare skinnet og kjøttet på dyra en ressurs. Bein og gevir er svært viktige siden man lager harpuner, fiskekroker, nåler m.m. av disse. På åpne boplasser vil beinmaterialet råtne bort, mens der i huler og heller kan ligge godt bevart. I Valsehula var et fårebein formet til en pren, et redskap til å stikke hull i skinn for å sy dem sammen. En elgtann var formet til bruk som smykke/amulett. Også andre biter av bein var formet til pynt eller redskap, men vi kjenner ikke funksjonen.

Husdyr

Husdyr innføres i slutten av yngre steinalder og de eldste sporene etter husdyrshold i Møre og Romsdal er ca. 4100 år gamle. Det ble funnet husdyrsbein fra okse, sau og geit i Valseshula 

Keramikk og stein

Det ble funnet keramikkskår fra 2 kar. Keramikk kommer i bruk i yngre steinalder. Av flint var det bare 8 stykker, deriblant to skrapere og to flekker. En pimpsteinsbit med slipefure ble også funnet. Pimpstein var steinalderens sandpapir og den er godt egnet til å finslipe beinredskaper, skifer og treverk som f.eks. pileskaft m.m. Pimpstein kom drivende etter vulkanutbrudd på Island. 
 

Hunden

Det ble funnet rester etter tre hunder i Valseshula. Hunder vandret nok inn Norge sammen med de første reinsjegerne som gikk nordover for over 11 000 år siden. Hunder var viktige i jakten i yngre stein-/bronsealder, samtidig kan de være brukt som gjeterhunder og vakthunder.
 

Ikke total utgraving

Etter at Nummedal hadde avsluttet sin utgraving i hula ble han klar over at det lå skjell under steinpakningen i ura foran hola. Albueskjell lå også her i ruller og dette fikk Nummedal til å anta at de ikke var tilfellig avfall, men at huleåpningen hadde falt ned og dekket deler av den ytre delen av kula. Valseshula må derfor ikke anses som totalgravd. I dag er man også klar over at mye av avfallet, særlig de skarpe flintstykkene kastes ut i en mødding, eller avfallsdynge foran hula. Flinten kan eksplodere og sende ut glohete og skarpe splinter, dersom det kommer i varmen fra et bål. Ytterligere materiale som kan gi informasjon om livet i hula ligger nok urørt her.

Datering

Valseshula har materiale som viser tidlig husdyrshold, med store innslag av jakt og sanking. Kulturlaget av 20 cm tykt og husdyrsbein lå helt i bunnen av kulturlaget. Dette tyder på at husdyrsbeina hører til den tidligste bruksfasen av hula. Det er lite som tyder på at hula har hatt mange bruksfaser. Husdyr og keramikk kommer inn i yngre steinalder. De eldst dateringen av husdyr på vestlandet tilsier at vi kan sette en alder på ca. 4100 år som en bakre grense for funna i Valseshula. Flintinventaret peker også mot den yngre steinalder, men bruken av helleren kan strekke seg inn i bronsealderen. Forslag til datering ligger da i tidsrommet ca. 4100 – 3500 BP. Hvor langt inn i bronsealderen hulen kan ha blitt brukt er usikkert, men det forholdsvis lave antallet flintfunn, tyder ikke på utstrakt bruk av hulen over lang tid.

Beite, jakt og fiske

Valseshula er et godt utgangspunkt for et tidlig jordbruk basert på beitedyr. Man drev fortsatt med jakt og fiske i stor grad, så alt i Valseshula ser vi sporene etter fiskerbonden. Denne kombinasjonsformen var dominerende i vår region inntil de siste 50 årene.

Averøya har snøfattige vintre og øya var ikke så utsatt for rovdyr. Dette må ha vært en stor fordel kontra det å drive på fastlandet. Store bestander av ulv og bjørn utgjorde en viss fare for folk og husdyrene var utsatt. I tillegg får man en konkurrent om viltet. Med milde vintrer egnet for beitedyr får man også fordelen av at de ytre øyene er viktige vinterbeiter for hjort og elg. Havet som ligger rett utenfor gav godt med fisk, skjell og sel. Dette gav ytterlig stabilitet og variasjon i kosten.

Hvem brukte hula?

Det er rimelig å anta at Bremsnesgården er dyrket opp for over 4000 år siden, og at det er gårdshus i nærområdet. Valseshula kan ha blitt brukt som bolig før/mens gårdshusene bygges opp. Eventuelt kan hula ha blitt brukt av gjetere fra en nærliggende gård. Keramikk og matrester kan også representere rituelle handlinger.

Share to