• (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)

Christiansholm festning - Fra liktå til verdig fortidsminne

Vilhelm Krag

”Gammel og graa og trist […] En vakker Dag er det hele vel ikke mer værd, end at man sælger det til Høistbydende som Fyld og Mursten, der vel altid kan faa sin Anvendelse, naar man skal mure Binger og Kloaker.” Denne beskrivelsen av Christiansholm festning ble gitt av bysbarnet Vilhelm Krag i en artikkel i Folkebladet i 1897. I en tordentale formaner Krag til aksjon for å redde Christiansholm fra å gå til grunne. Den ærverdige festningen hadde fått hard medfart i den katastrofale bybrannen som rammet Kristiansand i 1892. En kruttbeholdning som var lagret i festningens tårn ble antent i brannen, og i eksplosjonen som fulgte ble toppen av tårnet ødelagt.

Vilhelm Krags appell ble fulgt opp av enkelte bevilgninger i årene 1899-1901. Bevilgningene strakk til det nødvendigste av reparasjoner og vedlikeholdsarbeid, men var langt ifra tilstrekkelig til å kunne bevare bygget for ettertiden. Det var først i 1929 at Christiansholm for alvor skulle komme på dagsordenen. Nok en gang var dette etter initiativ fra Vilhelm Krag. I et intervju med Fædrelandsvennen samme år uttalte han at: ”Vi må få den ærverdige gamle festningen inn i byens liv. Nå ligger den der som en annen ubrukelig liktå”.

Etablering av en komité

Vilhelm Krags fremstøt skulle denne gang gi resultater. En komité ble nedsatt med det formål å sette festningen i stand og gjøre den tilgjengelig for publikum. Arbeidet tok knappe to år, men i den tiden var mye blitt gjort. En storstilt opprydningsaksjon hadde funnet sted, hvor en rekke provisoriske bygninger var blitt fjernet. Man hadde foretatt reparasjoner av festningsvollen og festningsmuren, og satt opp spesiallagde porter og dører. I tillegg hadde komiteen gått til anskaffelse av diverse tidsriktig utstyr. Blant annet tre gamle jernkanoner som tidligere hadde tjenestegjort som fortøyningspåler på jernbanekaien.

Åpnet for publikum

Den høytidlige åpningen av den restaurerte Christiansholm festning fant sted 17. mai 1931. Til lyden av kanonenes salutt, trosset en rekke kristiansandere det dårlige været for å ta festningen nærmere i øyesyn. Komiteens formann, oberstløytnant Einar Keim, innledet arrangementet med en tale hvor han reflekterte over Christiansholm festning som et møte mellom fortid og nåtid. ”Et verdig fortidsminne […] knytter det nærværende til det forgagne, det kaster glans over hverdagen, det taler til vor fantasi. Lykkelig derfor den by og den landsdel, der har slike klenodier i sin midte.”

Einar Keims åpningstale markerte bare begynnelsen på en lang prosess. Fremdeles gjensto betydelig arbeid før Christiansholm kunne fremstå i den skikkelsen vi kjenner den i dag. Nye runder med restaurasjonsarbeid ble foretatt både i 1937 og i årene etter 2. verdenskrig. Prikken over i’en kom først i 1972 da det ble bygget et teltlignende tak over festningen. Fra nå av skulle det igjen se ut som Christiansholm ”sov med en veldig Natlue trukket nedover begge Ører,” slik Vilhelm Krag beskriver bygget før bybrannen i 1892. Festningen var ikke lenger å anse som byens ”liktå”, men tvert imot som et verdig fortidsminne til glede for kommende generasjoner.

Denne artikkelen sto å lese i Kristiansand Avis 11. november 2008.

Share to