• Photo: Per Bremnes (Opphavsrett)

Vemund fra Modalen

Sagnet om Vemund er gammelt. Det forteller om en mann, som med kone og barn, bosatte seg der oppe i fjellet. Stedet de bodde på var ved en stor stein. Rester av murene på ”Vemundsbu” eksisterer den dag i dag. Riktigheten av sagnet om Vemund er umulig og vite. Mye av det er sikkert blitt til når historien gjennom år har gått fra munn til munn, naturlig nok. Det er også ofte slik at historier sammenblandes, så som historien om Tørrisskardet. Mye av det som fortelles om Vemund kan etter min mening ikke medføre riktighet av historiske grunner.
Ofte kan slike personsagn være vanskelig å knytte til noen bestemt person. Ja, noen hevder at slike sagn oppstår for å forklare et stedsnavn. I dette tilfelle har vi med to historiske personer og gjøre. Vemund må ha vært i Modalen omkring 1625, og Tørris gifter seg der i 1695. Begge to kom trolig rekende over fjellet til Modalen.
Tidsepoken mellom Vemund og Tørris er omkring 60 - 70 år. Tørris vet vi kom fra Flåm, men hvor Vemund kom fra vites ikke. En av Tørris sine sønner havner i Masfjorden omkring 1735. I Masfjorden ble han kjent som Sterke-Lars i Kringlebotten. Han ble født i 1701 av Tørris Larsson Flåm fra Aurland og Brita Johannesdotter Lavik som giftet seg på Mo i 1695. Lars gifter seg med Anna Ivarsdotter Vetlejord i 1722. På Vetlejord sitter Lars fra 1722 – 1731. Da hadde hans far Tørris for lengst forlatt denne jord. Han ble halshugget for et mord han hadde begått sammen med en sambygding i Eksingedalen.

Den neste Vemund

Vemund sin sønn, Anders Vemundson Nåmdal, blir bruker på Nåmdal i 1657. Anders ble født på Nåmdal i 1625 og dør i der i året 1700. Han ble stamfar til rekke etterkommere. Jeg er en av dem. En av mine tippoldeforeldre var Knut Rasmussen Nåmdal. Vemund var min 7ggr. tippoldefar.
I sagnet om Vemund fortelles det at han hadde en kone fra Stordalen og et barn som het Tørris. Det sies at når de skulle til bygds og handle tok de barnet med seg. Oppe i fjellet satte de barnet under en stein. Der bygde de en mur rundt ham, før de dro ned til bygden. Ja, slik sier sagnet at navnet Tørrisskardet oppstod. Det er lite trolig at Vemund dro veien over Tørrisskardet til Mo. Skulle han dit var det andre og bedre veier å gå. At Vemund hadde kone fra Stordalen betviles. Det var ingen bosetning i Stordalen på den tid.
Trolig har Vemunds opphold i Vemundsbotten vært av svært kort varighet. Naturlig nok, det måtte jo være sveltihjel der oppe. Vintersdagen under en stein var vel heller ikke noe og trakte etter. Trolig har han levd der alene som veidemann i sommer og høst måneder. At stedet er benyttet av andre veidemenn er sikkert nok, kanskje allerede før Vemund kom til stedet, og sikkert lenge etter at Vemund dro fra denne verden.
Tradisjonen forteller at folk fra Dyrkollbotn kom og tok dem med seg tilbake, trolig av helsemessige årsaker. I Dyrkollbotten ble de godt tatt hånd om. En slik omtanke for andre har jeg stor tro på at folket der hadde, men det er først i 1682 det finnes bosetning i Dyrkollbotn. Da var Vemund allerede en gammel mann, og hans tid som veidemann var over.
Tradisjonen forteller også at folk fra Modalen hadde fjernet dem fordi de hadde slått seg ned ulovlig. Med seg tilbake skulle modalsbøndene ha tatt med seg høyet til Vemund. Men om de er blitt fjernet av bønder fra Modalen, må de ha slått seg ned på Otterstad sin grunn. Ettersom ”Vemundsbu” ligger på Dyrkollbotn sin grunn kan ikke dette være riktig. Grensen i dag mellom Otterstad og Dyrkollbotn, går langs elven fra Sørdalen, og slik har det i uminnelige tider.

Nåmdal i Modalen

Jeg tror at Vemund fant seg kone i Modalen. Deretter havnet de – trolig som ”inderst” – på Nåmdal (br.1), hvor deres sønn Anders kom til verden i 1625. Hvorfor de havner der og hva de gjør der, vites ikke. I 1657 gifter Anders seg med Marite Johannesdotter Nåmdal (br.2). Vemund sønn blir dermed bruker på Nåmdal.
Vemund – eller Tørris for den saks skyld - var ikke noe tradisjonelt navn på 1600 -1700 tallet, men i Modalen var det likevel flere med navnet Vemund. Innvendinger om at det gjerne kan være en av dem som var i Vemundsbotten, synes rimelig. Jeg føler tror likevel at ingen av dem passer så godt inn som den Vemund vi hittil har omtalt. Kanskje nettopp fordi vi vet så lite om ham.
De fleste av de etterfølgende ”Vemunder” fikk en tidlig død, og bare en av dem inngikk giftermål. Det var Vemund Knudsen Farestveit som ekter Christbiør Ellefsdotter Lavikhaugen i 1796. Vemund opptrer som hjemmedøper i 1787 for Ole på Almelid. Vemund satt som bonde på Farestveit mellom 1760 og 1792, og dør i 1823, 96 år gammel. Han er den eneste som blir mer enn 25 år.
På Farestveit levde det også en annen Vemund. Hans navn var Vemund Olavsson Farestveit. Han levde mellom 1795 og 1820. I 1695 ble det født en Vemund på Otterstad. Han var sønn av Olav Andersson Otterstad og Kari Andersdotter. Allerede i 1702 døde han. Hans foreldre var mine 6ggr. tippoldeforeldre.

Nye tragedier

Tragedien rammet Helland i 1707. Da døde Vemund Johansson Helland ”9 uger oc 3 dage”. I 1712 ble Helland velsignet med en ny Vemund Johansson Helland. Han døde ”10 aar oc nogle uger. Barn falt du for en broe oc drugnede sig”.
Men heller ikke Nåmdal ble spart. I 1734 blir Vemund Andersson Nåmdal født. Han ble bare noen timer gammel. I 1735 kommer det atter en Vemund på Nåmdal. Han levde bare i 6 dager før han døde.
Vemund Andersson Nåmdal ble født i1660. Han var sønn av Anders Vemundsson Nåmdal, og odelsgutt. Han opplevde ikke og ta over farsgården. Han dør i 1683, og søsteren blir neste bruker. Hun var min 5ggr. tippoldemor.
Vemund Sjursson Nåmdal var født i 1686, og var sønn av Sjur Andersson Nåmdal og Anna Olavsdtr. Romarheim, som var mine 5ggr. tippoldeforeldre. Han var nevø av Vemund Andersson Nåmdal, og som han, var han odelsgutt. Han fikk heller ikke oppleve å ta over farsgården. Da faren dør gifter moren seg på nytt og får 4 barn. Det blir en datter ved navn Brita som overtar gården. Vemund dør (Fredriksten festning?) et sted mellom 1709 – 1719 som soldat i den store nordiske krig. Hans far fikk også en tragisk ende, han druknet utenfor Salhus en vårdag i 1695.
Hvor blir vår ”første” Vemund av? Ja, ikke vet jeg. Om han ikke var på Nåmdal og nøt livet, dro han vel på veiding i Vemundsbotten. Hvor han kom fra, og hvem hans foreldre var vet jeg heller ikke. Men et er jeg sikker på: Han var Vemund i Vemundsbotten. Underlig er det å tenke på at jeg er en av hans etterkommere…

Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse

Les mer: http://www.nordmannsslepa.no
 

Share to