Kari Hiran er kona på Benteplassen på Krokskogen, gift med Bent Finne. Bent er finsk innvandrer. Han kjenner de djupe skogene ut og inn, og er en dyktig speider for de dansk-norske styrkene. Han kan spionere på de svenske troppene uten at de legger merke til han.
Nå er det Kari som skal ut i krigen. Svenskene oppholder seg i Lommedalen på østsida av Krokskogen, på Bærums Verk. Dit skal Kari gå – for å la seg ta til fange. Så skal hun bløffe fienden og gi dem feil opplysninger.
Den trange Nordkleiva
Dette er grunnen: Det lå noen hundre norske soldater ved Nordkleiva på Ringerike, ei trang og bratt kleiv oppi skogen ovafor Sundvollen. Nordkleiva var den gangen eneste veien ned til bygda når du kom fra Oslo og skulle til Ringerike. Men det var umulig for svenskene å komme gjennom den trange kleiva når det lå norske soldater i skjul i skogen på begge sider.
16. april i 1716 kom det en svensk fortropp på 200 mann for å se hvordan det så ut. Men de norske soldatene hadde gjemt seg i terrenget, og skjøt mot svenskene. Noen ble drept og resten måtte snu og dra tilbake.
Late som hun var redd
Bent Finne og andre lokalkjente speidere visste at det var 1000 svenske soldater i Lommedalen. Da de norske offiserene fikk vite det, skjønte de at svenskene ville komme over Krokskogen med troppen på 1000 mann for å bane seg vei ned Nordkleiva. Var de kommet så langt, ville det bli lett for svenskene å komme videre og ta den norske hæren i Lier. Kanskje ville de ta sølvgruvene på Kongsberg også. Uansett ville det bli et forferdelig blodbad i Nordkleiva.
Det måtte ikke skje. Derfor ble Kari, kona til Bent Finne, pressa og overtalt av norske offiserer til å gå ned i Lommedalen til Bærums verk. Der skulle hun la seg fange, og late som hun var redd. Det var sikkert ikke vanskelig å late som det. Så skulle hun si til de svenske offiserene at det lå 1000 norske soldater ved Nordkleiva, mens det jo egentlig bare var et par hundre. Videre skulle hun si at mange flere norske soldater var underveis til Kleiva, og at de ville angripe svenskene i Bærum når de var menge nok. Hvis svenskene trodde på det, ville de ikke tørre å angripe Nordkleiva en gang til.
Lurt og listig tenkt av de norske offiserene. Det er slikt som kalles krigslist.
Farlig oppdrag
Som sagt, så gjort. Kari ga seg av sted, skjelven og redd. Viss svenskene ikke trodde på henne, kunne hun bli torturert og drept. Men fordi hun var gift med finne, var det lett å tro at hun holdt med svenskene. Finnene på Krokskogen kom jo egentlig fra Finland, og Finland hørte inn under Sverige.
Det gikk bra. Det vil si: Kari ble tatt til fange og hun klarte å lure de svenske offiserene som forhørte henne. Hun fikk dem til å tro at det var mange flere soldater ved Nordkleiva enn det var. Det var Karis bløff som gjorde at svenskene ga opp å ta Norge våren 1716.
Lite lønn for innsatsen
Og Kari fikk lønn for faren og innsatsen. Men bare så vidt, og ikke som fortjent. Det var fogden på Ringerike som tok all æra. Han hadde vært ansvarlig for de norske styrkene i Nordkleiva. Kari søkte staten om belønning. Men fogden skulle uttale seg om innsatsen hennes før myndighetene bestemte seg. Fogden foreslo at Kari skulle betale mindre skatt i tre år, og at hun kunne få ”noget ydermere for umagen” – litt til for bryet. Slik ble den innsatsen verdsatt.
Kari Hiran fikk to riksdaler for innsatsen sin. Det var ikke mye. Det var verken nok til å kjøpe ei ku eller en hest. En hest kosta mellom 10 og 15 daler.
Minnestein
Det står en stein til minne om Kari Hiran på Krokskogen, ikke langt unna Benteplassen hun og Bent bodde på. Minnesteinen ble reist 240 år etterpå, i 1956, av motstandsfolk fra andre verdenskrigen (1940-45). De tenkte på henne og huska innsatsen hun gjorde under Den store nordiske krigen i 1716.