Samfunnshuset blir til
Historien om Kråkstad samfunnshus begynner på sett og vis i 1931. Da skilte Kråkstad og Ski kommuner lag. Kommuneadministrasjonen i Kråkstad hadde trangbodde forhold i leide lokaler. Kommunestyret hadde ikke eget møtelokale, men måtte møtes på skolen, noe som heller ikke var tilfredsstillende. De første tankene om et eget bygg begynte derfor å melde seg, men ble fort lagt på is etter at Norge ble trukket med i verdenskrigen i 1940. Først etter krigen ble spørsmålet om egnede lokaler for Kråkstad kommunes administrasjon brakt på banen igjen. De første årene etter krigen var imidlertid preget av rasjonering og mangel på bygningsvarer. Det tok derfor noe tid før planleggingsarbeidet kunne komme skikkelig i gang.
I 1949 begynte formannskapet å gjøre visse sonderinger med tanke på bygging av et egnet herredshus. De så for seg et hus oppført i to etasjer som rommet herredskontor, kontorer for kontorsjef, herredskasserer, ligningssekretær og trygdekasse. Bygget måtte også ha formannskapsrom som også kunne benyttes til folkebibliotek, komitérom, herredsstyrerom og en forsamlingssal med plass til 300 mennesker. Bygget måtte dessuten ha rom til bankfilial med bankhvelv og leilighet til vaktmester. I utgangspunktet var det snakk om et kombinert herredshus og ungdomshus. Det første kostnadsoverslaget, utarbeidet i 1950, var på 551.001 kr.
17.september 1954 ble det enstemmig vedtatt i Kråkstad kommunestyre at det skulle bygges et samfunnshus i kommunen. Byggekomiteen hadde sju medlemmer. Ordfører Johs. Bieltvedt ble valgt til formann. De øvrige medlemmene var Einar Skrikerud, Ottar Opsand, Jens Hansen, Erling Nøkleby, Gunvor Johansen og Magda Veidahl. De antatte kostnadene hadde da allerede steget kraftig og var på rundt 700.000 kr. Seinere steg beløpet ytterligere og da samfunnshuset stod ferdig hadde det kostet alt i alt 930.000 kr med inventar.
Bygdefolket sørger for utsmykkingen
I og med at byggeutgiftene ble så høye besluttet kommunestyret å henstille til bygdas foreninger om bistand til utsmykking og anskaffelse av inventar. Denne henstillingen bar frukter og foreningene i Kråkstad gikk sammen og dannet en felleskomité. Komitéen sendte ut et skriv til samtlige innbyggere i bygda. I skrivet står det blant annet: ”Skal bygningen svare til sin hensikt er det imidlertid av avgjørende betydning at lokalene blir hyggelig og vakkert utstyrt, dette er også blitt en æressak.” I skrivet anmoder de bygdefolket om å gi pengegaver for å oppnå dette målet. Det er tydelig at anmodningen lykkes. Pengegavene strømmet inn på felleskomiteens konto og bygdefolket bidro på denne måten til å sette prikken over i-en i byggesaken. Gaveprotokollen inneholder over 450 underskrifter fra givere og andre bidragsytere.
Innvielse med celebert besøk
Fredag 19.oktober 1956 ble samfunnshuset innviet. Flere hundre kråkstinger med ordfører Johs. Bieltvedt i spissen hadde møtt fram. Tidligere generalsekretær i FN og daværende fylkesmann i Akershus, Trygve Lie, var invitert og kastet ekstra glans over høytideligheten. Pianist Rolf Eriksen slo an de første tonene fra det nye flygelet som for øvrig var en gave fra det nedlagte Kråkstad frisinnede ungdomslag. På scenen opptråde Kråkstad guttemusikk under Ivar Hvattums ledelse. Kaspara Mørk innledet programmet med en prolog for dagen som hun høstet stor applaus for. Deretter var det tid for festtaler. Både fylkesmann Lie, ordfører Bieltvedt og en rekke andre prominenser entret scenen og gratulerte bygda med deres nye storstue.
Østlandets Blad var tilstede og omtaler bygningen som meget smakfull med en praktisk planløsning. Flere av rommene blir beskrevet i detalj for avisens lesere. Teatersalen betegnes som et syn for seg. Videre står det: ”Her er det praktiske forenet med det estetiske på en måte man sjelden opplever maken til.”
Et praktbygg også i dag
Det er nå over 50 år siden Kråkstad samfunnshus ble innviet. Etter en større restaurering som ble avsluttet i 2001, framstår nå bygget i fordums prakt. Akershus fylkeskommune har trukket fram samfunnshuset som månedens kulturminne i april 2009. Det omtales som et av landets best bevarte samfunnshus fra 50-tallet. ”I Kråkstad samfunnshus er 50-tallsinteriørene i stor grad bevart og den tidstypiske bygningen fungerer fortsatt som bygdas storstue,” står det i artikkelen.