Detaljerte opplysinger om laksefiske
Det er ikke så ofte en får adgang til privat materiale som forteller denne typen informasjon. Selv om 1887 informasjonen er verdifull er siden som følger langt mer opplysende. Fiskejournalen var åpenbart blitt startet i 1888 og 1886-87 var skrevet ned etter hukommelsen. Det ser vi tydelig på at 1888 informasjonen er langt mer detaljert. Her som i fortsettelsen er fangsten ført opp i tabellform under en generell kommentar av året. Fisketabellene har 6 felter: dato, fiskerens navn, fiskens vekt, elvas høyde, hølen fisken er fanget i og et felt for kommentarer. Slik kunne man føre en god oversikt over hvilken høl som var best og ved hvilken vannstand. Året blir ofte, men ikke alltid, avsluttet med en side med oppsummerende analyse av stenger og høler.
Gode historier finnes mellom linjene
Det ligger mange gode fiskehistorier gjemt i noen av kommentarene etter en del av fiskene. Lort Phillips fanget for eksempel en 23 punder 13 juli 1888 med ei fiskestang som var brukket i to. Det ligger en tydelig skuffelse i den korte kommentaren ”mistet en stor en i Leding etter en hard kamp” og tilfredsstillelse ”En svært fin fisk. Kjempet hardt.” Det er ikke alltid at det er fisk som er byttet. ”Så en stor bjørn på Vinnufjell breen den 23 juni. Han var godt innen skuddhold, men hadde ingen rifle. Kom ned for en og gikk opp igjen samme dag, men mistet sporet i noen busker ovenfor Sandvik ved fjorden.”
Brukerne av Journalen
Fiskejournalen starter like etter at Pretyman kjøpte Elverhøi og det er han og hans etterkommere som fortsetter protokollen. Noen somre var ikke Pretyman der, spesielt en periode da huset blir utleid til Hubert Wilson Fox, før første verdenskrig. Leietagerne var ikke like gode til å føre journalen, så Pretyman må skrive ned de opplysningene han får tak i. Vi ser at Lort Phillips var fast gjest på elverhøi til 1894, kanskje var hvilestedet ferdig bygd året etter. Det er som regel ikke bare Pretyman som bruker Elverhøi ser man i journalen. Det er mange andre gjester og noen av dem er med flere år på rad.
Også bildedokumentasjon av fisket og fiskerne
På slutten av journalføringen fra 1891 finner vi det første bildet som er satt inn i journalen. Det er et bilde av ei lita eike fullasta med hest, to stående pasasjerer, ei lita hestevogn og en roer. De to stående er sannsynligvis Briter. Kanskje var dette en såpass spesiell situasjon for britene at det måtte foreviges, ellers var det slik all transport over elva foregikk før bruene kom. Det er ikke godt å si om bildet er tatt senere, for så å bli satt inn på en passelig plass, eller om det er fra 1891. I alle fall er det ofte bilder fra da av. Noen av dem er brede panoramabilder som viser store strekninger av dalen.
Nye eiere av Elverhøi - Nye fiskere i journalen
Etter hvert er det limt inn fine små akvareller også. Den første i 1921. Det er fru L. Bridgeman som er kunstneren og fra da er akvarellene hennes en fast gjest i journalen. Det var det året at H. Bridgeman overtok huset etter onkelen E. G. Pretyman. Mens første verdenskrig varte, var det ingen briter på Elverhøi og heller ikke i resten av Sunndal. Sidene er fylt med bilder i stedet og en kommentar, antagelig skrevet langt senere. ”I årene mens den store krigen varte. Ble elven, når det ble fisket i den i det hele tatt, brukt av Nordmenn. Det var i denne perioden at Nordmennene oppdaget den utmerkede attraksjonen ved fiskingen, som førte til tapet av mye av det vannet som hadde vært i bruk tidligere. Et kompromiss ble tilsutt inngått i 1921 av HGOB (Mr Bridgeman) med de viktigste norske konkurrentene herrene Olsen og Dalen.”
Bridgeman var først med som fisker til 1919 og siden da var det få somre som ikke ble brukt ved Driva. H. Bridgeman hadde en spesielt god dag det året han ble herre på Elverhøi. Før frokost 20 juni fanget han to lakser i storhølen på 22 og 26 pund med en Silver Grey flue fulgt av en laks i området mellom Storhølen og Hoås på 24 pund og tre på Øvre Grødal på 22, 15 og 23 pund. De ble fanget med en Durham Ranger Flue. I tillegg mistet han en stor en på øvre grødal like før den ble halt i land og en annen tidligere på morgenen nedafor Hoås. Altså fem fisker: to på ca 6,8kilo, to på 10 kilo, en på 10,5 kilo, en på 11 og en på 12 kilo, før egg og bacon ble satt til livs på Elverhøy den dagen. Når Bridgeman overtok føringen var det flua ikke vannstanden som ble ført opp.
Eventyrlig fiske
I 1921 fanget man 1, 1 tonn med laks på elverhøi, så mye ble det ikke fisket igjen før i 1929, men det var få år det ble fanget under 1000 pund. I 1934 ble det igjen fanget over et tonn. Det året ble en elveforebygging ved Gikling som skulle hindre utrasing av leire. Det var vellykket og kanskje er noe av suksessen på grunn av denne. Leire i elva var et stort problem på denne tida. Så i 1938 ble det fanget 1,6 tonn med fisk. Året etter ble det fanget 1,4 tonn og det ble ett rekordår på mange måter. Elverhøirekorden på antall fisk på en dag ble tatt den dagen, 23 lakser. Samme året var det tatt en laks på 64 pund neddenfor elverhøi. Elverhøirekorden er i følge journalen 61 pund. Den ble behørig fotografert. I tillegg ble den tegnet på en treplate som fremdeles henger i en av stuene på Elverhøi.
Et uerstattelig dokument
Fiskejournalen fra Elverhøi er et uerstattelig dokument over laksefisket i Driva den gangen det var mye fisk å få. På Leikvin har vi vært så heldige å få avfotografere den. Originalen er fremdeles i eie av Bridgeman familien, de siste lakselordene i Sunndal som fremdeles er her et par ganger i året. De siste levningene fra en tid som kanskje aldri kommer igjen.