Jeg gikk meg en tur i det nye nabolaget hjemme i Vågsbygd da jeg kom i snakk med en eldre dame. Etter en lang samtale kom vi inn på temaet om krigen. Hun hadde mye hun kunne fortelle meg. Lykkelige minner og minner som ikke var fult så lykkelige. Men denne historien var den som gjorde mest inntrykk på meg. Fru Larsen sa selv at hun begynner å glemme ting, men denne historien husket hun som om det skjedde nå nettopp. Fru Larsen var 19 år gammel da krigen kom til Norge.
Broren til fru Larsen var 21 år da han var med på et skip i England i 1939. Skipet han var med på het Thora Elise. Men en dag skjedde det noe. Fru larsen stod sammen med sin mor og vasket opp, mens faren satt i den vanlige god stolen sin ved vinduet og hørte på radioen. Mens de yngre barna satt på gulvet og lekte. Det var da det ble sakt på radioen at båten Thora Elise var blitt bombet! De fikk vite at en person var drept og en annen person var blitt hardt skadet.
”Det var helt forferdelig å høre på radioen at Thora Elise var blitt bombet! Vi visste jo ikke om hvordan det gikk med min bror Kai. ” sier Fru Larsen.
Fru Larsen og familien fikk ikke vite noe om broren. Det var først i slutten av november at de fikk høre et rykte om at broren levde og at han bodde i Oslo. Men det var bare et rykte. Kunne de stole på det? Hvis han var kommet til Norge hvorfor kom han ikke hjem til Kristiansand? Hjem til familien. Dette var noen av de spørsmålene som familien gikk rundt og spurte seg selv.
I 1945 skjedde vendepunktet for familien! De hørte flere rykter om den eldste broren. Det var først nå fru Larsen og forloveren Odd trodde på ryktene. De bestemte seg for å reise til Oslo og lete etter broren Kai. De tok toget til Oslo. Det var en lang og skummel reise for de begge.
Det gikk mange rykter om at tyskerne søkte gjennom togene på jakt etter jøder og ting som var ulovlige. Da de endelig kom fram til Oslo begynte de å gå rundt og lete. De gikk i 7 dager og leitet og spurte folk om de hadde sett den savnede broren. Etter ei uke så bestemte fru Larsen seg for at hun skulle ta toget hjem til Kristiansand igjen. Odd ble igjen i Oslo en dag til for å lete en aller siste gang.
”Telefonen ringte tidlig om morgenen. Jeg fikk beskjed om at broren min var funnet og at de skulle reise hjem i dag! ”
Det var ved en tilfeldighet at han ble funnet. Odd hadde ved en tilfeldighet sett en mann som sjanglet nedover gaten i Oslo. Mannen haltet og så veldig lik ut på den savnede broren Kai. Det var Kai som var blitt hardt skadet under bombingen. Han måtte amputere hele det venstre beinet. Og han hadde brekt en del andre bein i kroppen.
”Min mor og jeg var akkurat ferdige med å lage middagen da de kom inn døra hjemme. Det var den beste dagen i mitt liv!! ”