• Photo: Mark Ledingham
    (Copyright)
  • Photo: Gro Agnethe Stokke
    (Copyright)

Tromsøbrua, en verdig jubilant

Tilbakeblikk
Den første som begynte å tenke på ei bru over Tromsøysundet var Erling ”Lettvinten” Steinbø som var redaktør i avisa ”Tromsø”, og som i 1904 tegnet skisse til en bjelkebru som var så høy at seilskip kunne passere under den. Men tida var ikke moden for en realisering av denne ideen den gang. NSB hadde også tegnet inn en kombinert veg/jernbanebru over Sundet da de planla banen Narvik - Tromsø, men også disse planene ble skrinlagt. Diskusjon mellom bru kontra ferge var frisk på denne tida, og driftsbestyrer Haakon Mathisen ved Skibsverftet foreslo tunnel under Sundet. Han tegnet et ukast og kostnadsberegnet det til 0,5 mill kroner i datidens penger. Men forslaget ble latterliggjort og Mathisen ga til slutt opp.

Krav om forbindelse
I 1925 innviet Tromsø maskinistforening sin nye fane med en fest, og 28 år gamle Erling Kjeldsen talte om kommunikasjoner i et framtidig samfunn. Kjeldsen var en stor Tromsøpatriot, og ville at byen skulle utvikle seg. Det var stor arbeidsledighet på denne tida, og flere reiste ut av byen for å søke arbeid, og Kjeldsen mente at ei bru over sundet kunne bidra til at næringslivet fikk et oppsving.

I desember 1948, ble det reist et krav om fast forbindelse mellom Tromsøya og fastlandet av Erling Kjeldsen fra Aksjonsutvalget i Tromsøysund herredsstyre. Dette utvalget var et parti som skulle representere interessene til byfolket i Tromsøysund, og brusaken ble nå en av Kjeldsens hovedsaker. Kjeldsen ønsket at det skulle nedsettes et utvalg som skulle utrede et spørsmål om etablering av en bru eller en rørkanal, og dette ble vedtatt mot en stemme.

Aksjonsutvalget tok høsten 1951 initiativ til å danne Tromsø og omegn bruforening med Kjeldsen som formann, og formålet med foreningen var å skape et opinionstrykk samt samle inn penger til utredning av brusaken. Et kakelotteri skaffet foreningen de første pengene, og i løpet av 3 år fikk de samlet inn 56 000 kroner. Det ble i tillegg solgt 15 000 store emblemer og 40 000 små som bidro til en grunnkapital i bruforeningen. Etter hvert forsto flere og flere at bruprosjektet ikke var en utopi, og på det meste hadde foreningen 12 000 medlemmer.

Bruprosjektet
Høsten 1954 ble Tromsøbrua A/S etablert for å arbeide med både finansiering og framdriftsplan. Både Tromsøysund kommune og Tromsø by jobbet med å få gjennomslag i saken, og året etter ga Stortinget grønt lys for at det ble forskuttert penger til bruprosjektet. Når det finansielle etter hvert kom på plass ble dette feiret med fakkeltog, og mange steder gikk flagget til topps. Oppdraget ble gitt til tromsøfirmaet Nils Meland A/S og trondheimsfirmaet Jernbotn A/S, og arkitekt Erling Viksjø, og høsten 1957 startet arbeidet med byggearbeidet.

Tromsøbrua kostet 13.3 millioner kroner å bygge, og i mars 1960 ble brua overlevert, og den høytidelige åpningen fant sted under Nordkalottmessa den 3. juli 1960 med statsminister Einar Gerhardsen som bruåpner.
Med Tromsøbrua ble Tromsøya veifast, og den tidligere fergen som gikk imellom fastlandet og øya ble nå overflødig.

Tromsøbrua beskrives som en kassebru av betong og var den første i landet som ble bygd etter prinsippet om fritt frambygg hvor man ved hjelp av utkraget forskalling bygger seg fram mot midten. Brua har en seilingshøyde på 38 meter slik at skipstrafikken i Tromsøysundet ikke blir forhindret. Bruas lengde er 1016 meter med 58 spenn hvorav det midterste er 80 meter. På Tromsøysiden kommer brua rett inn i byen, og på fastlandssiden inn i bydelen Tromsdalen.

Minnesmerke
I ettertid har Bru-Kjeldsen både fått et minnesmerke og et vegnavn etter seg i Tromsø. Dette minnesmerke er et bronserelieff som er laget av  kunstneren Ulf Dreyer, og plassert ved Fridtjof Nansens plass. Da ”Bru-Kjeldsen komiteen” jobbet med planleggingen av dette minnesmerket hadde de følgende bemerkninger til Tromsø kommune om saken, ” Komiteen ville sett det som svingende hyggelig om det hele sto ferdig til 3. juli som er åpningsdagen for Tromsø-brua.” Men det er naturligvis ingen betingelse for tiden er knapp”. Bronserelieffet av Erling Bru- Kjeldsen ble høytidelig avduket den 26. november 1978.
 

Fredet
Tromsøbrua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, og den 17. april 2008 ble Tromsøbrua fredet av Riksantikvaren. Formålet med denne fredningen var å sikre og bevare et utvalg vegrelaterte byggverk og anlegg som representative for den historiske utviklingen av vegnett i Norge. I vurderingen av Tromsøbrua fremheves det at brua var et meget viktig vegavløsningsprosjekt i sin tid for å knytte en av Nord-Norges viktigste byer til fastlandet. Brua har høy arkitektonisk verdi med sine slanke betongsøyler i par og i grupper på fire ved hovedspennet. Den har en høy identitetsskapende verdi, og hensikten med fredningen var å bevare bruas hovedkonstruksjon og detaljer slik at den ikke blir endret eller bygd om. Virkningen av brua i miljøet bør vies spesiell oppmerksomhet slik at utbygging av byen i strandsonen ikke endrer opplevelsen av brua i negativ retning. Brua er i sammenheng med Ishavskatedralen i Tromsdalen og Tromsdalstind viktige landemerker for Tromsø.
 

Share to