På grunn av Edøyas sentrale beliggenhet, ble det våren 1941 opprettet et tysk militæranlegg her. Tyske soldater og offiserer ble satt i land for å bygge og betjene et anlegg som skulle overvåke og kontrollere skipsfarten i Trondheimsleia. Den første tida sørget tyskerne for losji ved å ta seg inn på gårder og heimer rundt om på Edøya.
Leder for denne utbyggingen var den tyske kommandanten, Walter Ahlbrand. Statens Sauavlsgard ble beslaglagt til millitære formål og folket måtte flytte til Kuli. Ahlbrand tok bolig i sauavlsgarden den første tida han var på Edøya.
I løpet av høsten 1941 ble et ti-talls brakker bygd. Det var 50- mannsbrakker, 20- mannsbrakker, kjøkkenbrakke og to offiserbrakker i laftet tømmer. Denne store byggeaktiviteten resulterte i mangel på arbeidsfolk. Derfor ble det satt i gang verving av folk fra nærliggende områder.
Bortsett fra de to offiserbrakkene ble bygningene satt sammen av ferdige lemmer.
Etter at brakkene var ferdig, begynte arbeidet med en ny og større kai.
Batteriet på Edøya var lite innblandet i krigshandlinger, men det foregikk øvelseskyting på fjorden av og til. Målskiver ble montert på treflåter og slept av forskjellige fartøyer som ble beordret til disse oppdragene. Blant annet ble flere av rutebåtene til MRF benyttet.
Natt til 11.september 1943 våknet folket på Edøya av batteriild og eksplosjoner. Da ble det tyske lasteskipet ”Anke” angrepet av to allierte MTB-båter, av lokalbefolkningen kalt ”snelle-båter”, (schnell= rask) som med tre torpedofulltreffere sendte det tyske skipet til bunns i Edøyfjorden. Episoden oppskaket lokalbefolkningen.
I siste halvdel av krigen var ei gruppe krigsfanger stasjonert på Edøya. En regner med at dette var russiske og polske fanger. Det var ca 40- 50 mann. Hensikten med dette fangeoppholdet er noe uklart, men mest sannsynlig representerte dem gratis arbeidskraft!
Etterjulsvinteren i 1945 opplevde befolkningen på Edøya en nervepirrende hendelse. Om kvelden hørte de flydur, duren kom fra et bombefly. Flyet fløy lavt over øya, snudde og kom sørover igjen. Plutselig satte batteriet sør på øya i gang. Bombeflyet som var et alliert fly med seks bomber om bord, droppet lasten like over hodene til lokalbefolkningen. Vindusruter i husene ble blåst ut og en øredøvende eksplosjon hørtes over store områder. En kraftig eim av krutt og ild bredte seg over hele øya.
Bombeflyene hadde droppet lasten like ved husene i Skipsvika. Nedslagene er synlige den dag i dag.
Andre synlige spor etter krigen, er de mange bunkere sør for kirka. Her ser en også murer som brakkene stod på, kanonstillinger og utkikkspunkt. Hele dette store anlegget vitner om at tyskerne så at Edøya hadde en svært strategisk plassering for å overvåke innseilingen til de fleste av nordmørsfjordene og ikke minst skipsleia nordover.
Opplysningene er hentet fra boka ”Minner fra krigen Smøla 1940-1945” Utgitt av Smøla kommune i 1995. Svein Rangnes har skrevet artikkelen som disse opplysningene er hentet fra. Bildene er utlånt av Anna Fugelsnes.