Oldsaksamlingen, Myntkabinettet og Etnografisk museum hadde holdt til i universitetsbygningene på Karl Johan siden anlegget sto ferdig i 1851. Allerede på 1870-tallet var kapasiteten sprengt. Et nybygg på Tullinløkka ble endelig forsøkt realisert ved utlysning av arkitektkonkurranse i 1891. Den unge arkitekten Karl August Henriksen vant med sitt utkast i tyskpreget nyrenessanse, ikke så ulikt Nasjonalgalleriet på andre siden av plassen.
Henriksen døde allerede i 1893. Tre år senere ble arkitekten Henrik Bull forespurt om å overta prosjektet.
Ny arkitekt, gammelt prosjekt
Henrik Bull var i ferd med å oppføre Nationaltheatret da tilbudet kom. Karl August Henriksens symmetriske grunnplan og fasade skulle beholdes. Museenes gjenstander skulle stilles ut i tre etasjer. Bygningen skulle fremdeles kles i tegl med norsk granitt i sokkel og omramminger. Og selv om Bull senere tegnet flere utkast til vikingskipshus på Tullinløkka, var det allerede bestemt at vikingsskipene ikke skulle tas med i utbygningsplanene.
Jugendstil for moderne tider
På begynnelsen av 1890-tallet vokste det fram et nytt stiluttrykk i europeisk arkitektur og design. Teoretikere hadde lenge vært kritiske til tidens bruk av historiske stiler. Moderne tider krevde noe nytt. Det første virkelige jugendhus ble oppført i Brussel i 1891. Det nye uttrykket var kjennetegnet av blant annet organiske bølgende linjer, asymmetri, utradisjonelle kombinasjoner av materialer, vekt på lys og romfølelse, fantasifulle vindusformer og en kvalitets- og helhetstekning. Naturen var hovedinspirasjonskilden. Retningen ble etter hvert kalt Art Nouveau (”Ny kunst”) i de fransktalende land. I Tyskland, Østerrike og Skottland ble uttrykket mer preget av kubiske former, symmetri, geometri og sterke fargekontraster. I de tysktalende land ble navnet til jugendstil (”Ung stil”), som også ble den mest brukte betegnelsen i Norge. Selv om stilen skulle være noe helt nytt, tok den raskt opp i seg historiske lokale og nasjonale motiver, eksotiske kulturinpulser, inspirasjon fra gamle sagn og en god porsjon moderne symbolisme.
Museum i jugend
Henrik Bull ble raskt opptatt av den nye stilen. Han sa selv at han var mest inspirert av den østerrikske varianten. Café Museum i Wien, tegnet av den berømte jugendarkitekten Wagner, kan ha vært en direkte inspirasjonskilde for interiørene i det nye museet.
Historisk museum ble landets første store bygning i jugendstil. 1800-tallsmuseenes typiske symmetriske hovedtrapp er nå erstattet med et enkelt trappeløp som spiller på nye lys- og romvirkninger. Vinduenes utradisjonelle sprosseinndelinger har felt med glassmalerier i gråtoner og geometriske former. Nasjonale symboler som dyre- og drageormanentikk smelter sammen med europeiske jugendslynger i det dekorative programmet. Interiørene er preget av gull mot hvitt og grønt på østerriksk vis. Utvendig ble museet kledd i glatt, gul tegl, med avrundede hjørner og en bygningskropp som buktet seg ut og inn i myke folder. Granittrappen som ledet opp mot hovedinngangen smelter sammen med en kraftig portal utsmykket med relieffer i bølgende former. Nasjonale symboler som dyre- og drageornamentikk preger de tunge eikedørene og dørgitrene i messing. Kunnskapens ugler vokter inngangen, mens skulpturer av ungdommens fakkelbærere leder kunnskapen fram til nye generasjoner. Over det hele kroner riksvåpenet nasjonens skattkammer.
Debatt og ny renessanse
Arkitekten tegnet selv alt interiør, inkludert lysekroner og museumsmontre. Bull delte jugendarkitektenes overbevisning om at harmoni og skjønnhet oppstår gjennom kvalitet og helhetstenkning. Ikke alle var enige. ”Et kasernemæssig lager” og "Heslig" var blant aviskommentarene. Aftenposten konkluderte med at museet ikke var udelt vellykket. I et senere innlegg i samme avis, 15.03.1908, skildrer professor i botanikk, Nordahl Wille, hvordan arkeologiprofessor Gustaf Gustafsson hadde malt over forgyldte ”Render og Sole” for at interiørene ikke skulle kvele utstillingsgjenstandene. Å kle samlingene i en slik upassende prakt var som å utstyre en gris med snippkjole.
Bygningen forårsaket en stor debatt rundt arkitektens rolle. Og om Historisk museum ikke alltid har blitt sett på som funksjonelt, har bygningen fått sin renessanse som det ypperste i norsk jugendstil.