Fra melkespann til sjokolademelk

I dag finnes melka som et produkt i kjøledisken i butikken. Der kan du velge mellom ulike størrelser og ulikt innhold av fett. Det som før ble gitt til kalvene, “blåmelka”, den uten fett, er desidert det mest populære melketypen i dag.

Jeg husker å bli sendt til bonden etter melk i et spann med lokk på som barn, men det er et vagt minne. Jeg kan også erindre å ha fått kroppvarm sildråpe direkte fra kua, uten at jeg selv syntes det var noe stas med det. Melka i melkespannet fikk en hinne av fløte på toppen. Den syntes de voksne var ekstra god i kaffen. Selv syntes jeg melka ble særdeles tjukk og gul av fløten.

Sterkere er minnet om da den såkalte trekantpakken med melk kom på 60-tallet. Det var trekantformede liters-pakker med melk som sirlig var stablet i metalbeholdere. I butikken ble melken oppbevart på kjøla, enskjønt kjøleskap slett ikke var blitt allemannseie.

I de pakkene var melka hvit, og utenpå stod det at den var både homogenisert og pasteurisert. Vanskelige ord for ei som nettopp hadde knekket lesekoden. Det var nok så som så med internkontrollen på melkeproduktene da, for jeg kan huske en standard med å lukte på pakken når den ble åpnet. Når pakken var klippet opp med saks, var det også vanlig å brette kanten, og så lukke pakken med en klesklype slik at ikke insekter skulle forville seg ned i pakken. Til jul hadde pakkene gilde julemotiver.

Etter hvert kom det rektangulære pakker, og så pakken slik vi kjenner den i dag, kvadratiske pakker. Nå er det i tillegg like før vi får skrukork på alle melkepakker. Det er også mulig å kjøpe melk med både jordbær og sjokoladesmak. Den har gjerne lengre holdbarhet enn vanlig melk.

Melk som var et produkt mange produserte selv i min barndom, er nå blitt et rent industriprodukt. En tur innom en moderne fjøs vitner om at teknologien også her har gjort sitt inntog. Melkemaskiner som kobles rett på melkespene, og melk som fraktes i rør under taket i fjøsen, og rett ned i en avkjølt tank minner ikke mye om jordbruket da melkespennene var i bruk.

På reise rundt om på landsbygda ser jeg tid om annet at noen av de gamle melkerampene er pusset opp og tatt vare på. De har en annen funksjon nå, enn det de opprinnelig var tiltenkt. Det er det samme med melkespennene med bruksnummeret til bonden på, som før rommet hektolitervis med melk, som ble fraktet til melkerampen. I dag er de fylt med blomster og satt til pynt.

Imens går vi i kjøledisken og kan velge og vrakte i produkter som er oppbevart og produsert etter nøye internkontroll, fra kua melkes til produktene ligger i disken, både med og uten sjokoladesmak.
 

2 comments

  • Jeg blir så glad av slike fortellinger!
  • Jeg husker dette selv, siden jeg hadde min barndom på 60-tallet. For meg var det i grunnen det samme, om melka var nysilt fra fjøsen (dette ble gjort på kjøkkenet, og Mons klorte seg oppetter skapdørene på kjøkkenbenken mens melka ble silt, der han laget stygge kloremerker. De siste dråpene gikk i en kopp til ham....

    For meg var det det samme om melka kom fra trekantpakker (en ordentlig skittpatent, de sprang jo lekk bare man så på dem), eller nysilt fra fjøset - jeg synes det smakte stort sett likt...

    Forøvrig har vi tatt vare på melkespennene med gårdsmerker, samt en pakke silvatt, og silutstyret, sammen med en rød separator (jeg var ikke med på bruken av denne), samt små spann med lokk for transport av melk mellom gårdene....

Share to