Boplass

På mark som opprinnelig tilhørte gårdene Evje og Hauge på Rolvsøy mellom Fredrikstad og Sarpsborg, bygde arbeidere ved murbruket og i sagbruksindustrien i forbindelse med industrialiseringen et stort antall hus til seg og sine familier. Husene var små bygninger som ofte ble oppført av restmateriale fra industrien. De som arbeidet i industrien var innflyttede, en svært stor andel var svensker.

Under 1930-tallet var det depresjon som rammet industrien hardt. Mange industriarbeidere flyttet fra trakten. I forbindelse med at husene ble solgt, ble flere av disse kjøpt av personer fra ulike taterfamilier. Blant de som flyttet til Rolvsøy fantes medlemmer av Trondhjemmerslekten, men også andre slekter var representert.

Sju hus på Rolvsøy har under lengre og kortere tidsperioder på 1930-50-tallet vært bebodd av et antall familier av romanislekt. Majoriteten av romanifamiliene var nære slektninger til hverandre. Blant annet bodde en kvinne av Trondhjemmerslekten, sammen med sin nesten voksne datter, i et av husene. Og minst tre av hennes voksne barn med familier også bodde i nærområdet. Flertallet av romanihusene lå med kun noen få hundre meters avstand fra hverandre. De fantes på Deleveien, Fossekallveien, Jerpeveien, Meiseveien Rolvsøyveien og Orions veien, i nærheten av Rolvsøy kirke lengre mot nordvest.

Så vidt vi vet eide majoriteten av taterne sine egne hus. Det er blant annet fortalt at ett av husene som lå på Deleveien ble kjøpt i forbindelse med en auksjon som trolig eide rom 1936. Huset ble betalt kontant. Familien som kjøpte det bodde der i flere år, men flyttet trolig allerede under krigen. Familiens barn gikk på skolen mesteparten av høsten, vinteren og våren. På sommerhalvåret var man ute på handelsreiser. Barna lekte med nabobarna, og selv de voksne samarbeidet og hjalp hverandre med husbygging og andre gjøremål. Det var ikke uvanlig at husmoren i nabohuset tok hånd om en del av romanifamiliens verdisaker under sommerens reiser.

Minst ett av husene var imidlertid eid av Norsk Misjon blant hjemløse som i 1942 solgte det, i henhold til et bevart skjøte, videre til en fastboende for 4800 kroner. Familien som bodde i dette huset var aktive i frikirken, men flere av barna ble konfirmert i Rolvsøy kirke.

Selv om husene på Rolvsøy var små, så var tomtene ofte store. Dette passet bra for taterfamiliene som ofte hadde hester. Flere av mennene egnet seg til hestehandel på vinteren, når de ikke var ute på handelsreiser.

Majoritetsbefolkningens fortellinger om bekjentskaper med romanifamiliene er positiv: Man trivdes godt sammen og hjalp hverandre i hverdagen. Romanikvinnene inngikk i samme sygruppen som flere av de andre mødrene sier Reisendekartets opplysningskilde. En man forteller: «Pappa og Karl Johan var kamerater de, så det var nesten ikke en dag uten at han Karl Johan stakk innom oss og fikk en kopp kaffe eller sånt noe. Han solgte nok hester han. Og klokker. Det var liksom, det var liksom dette det handlet om. Særlig hester, for han hadde jo stall der nede, og der kunne det være to, tre hester.»

Samtidig fikk Rolvsøy et «stempel» i omgivelsene. Det ble skrevet i avisene om hendelser koblet til romanifamilier, og det forekom slagsmål. »Det var tater, det var taternavnet da. Men de var jo snille mennesker å være sammen med, men det taternavnet ble liggende litt blant andre da. Når man kom til andre steder, så sa de altså ”Du, du er fra taterstedet”», forteller en kvinne født på Rolvsøy på 1920-tallet.

Aksesjon: April 1, 2013