Photo: Johnsrud, Grethe / Randsfjordmuseet as

Bekkekvern fra Skarpen

About the object

about Laftet bygningen på tørr gråsteinsmur. Et rom og ei dør. To kvernsteiner. "Skarpekvenna" er ei flomkvern.
Identifier RM.HF.B.11-0
Object type Bekkekvern fra Skarpen Skarpenkverna
Locality Bygningssamlingen på Hadeland Folkemuseum
Current placement Norge Oppland Gran Tingelstad Hadeland Folkemuseum Kongevegen 92 gnr/bnr 148
Indexing term Symbolsk figur eller dekor
Type Building

Construction
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Laftet, tørr gråsteinsmur, taket er tekket med torv.
Other information

Garden Skarpen er utskilt fra Hennung, og Hennung var en del av garden Egge vestre.

I 1735 selger sogneprest i Ål i Hallingdal, mag. Jacob Stockfleth Skarpen til Halvor Uldrchsen. (Halvor Uldrichsen ble gift i 1733 med Anne Jochimsdatter.)

I 1748 får Amund Hansen Løvlien skjøte på Skarpen for 6 lpd fra Stephen Tostensen Alms arv. Amund Hansen hadde "tilforhandlet seg" denne gård av Stephen Tostensen.

(Amund Hansen Løvlien ble gift ca 1740 med Gjertrud Bendixdatter)

På døra er rissede symboler; muruspjeld og valknute.
Status of building Oppført
Lengde 3.5 m
Bredde 3.5 m
Høyde Bygningen uten underlag 3.1 m
Levels 1
Original social category Bonde
Original function Industri/fremstilling/produksjon
Current collection Randsfjordmuseet, avd. Hadeland Folkemuseum

Add a comment or suggest edits

History

- Kverna fra Skarpen på Hennung er fra cirka 1860. Den ble innkjøpt for hundre kroner i 1936 fra Ola Skarpen, og prisen var inkludert flytting til museet i 1937. Gardskverna er laftet og har torvtak. Den lå ved Langbråtåelva (Skarpa). De to kvernsteinene drives med kvernkall (vannhjul). Via en trerenne ledes vannet mot eller utenom kvernkallen.
  
  "Skarpekvenna" er ei flomkvern og kunne bare brukes når det var stor vannføring i bekken. Kverna, som lå cirka 500 meter fra garden, var vanligvis i drift cirka 14 dager hvert vår og høst. Det ble gjerne malt både dag og natt med begge kvernene i disse periodene for å utnytte bekkevannet maksimalt. En liten hvilehytte var plassert like ved. Hvilehytta står fortsatt på Hennung.
  
  Kverna har for det meste vært brukt til eget bruk på Skarpen. Den har for liten kapasitet til å male til flere garder. Bonden kunne male cirka fire sekker korn hver dag i kverna. Det ble for det meste malt til dyrefôr. I kverna ble det for det meste malt grovt og sammalt mel, ikke fint mel. Grovheten stilles ved å heve eller senke den øverste kvernsteinen. Flere gardsbruk kunne eie en bekkekvern sammen, og ofte lå det flere bekkekverner langs samme elv.
  
  På Hennung var det to gardskverner. Garden Smebøle hadde sin kvern bare cirka 50 meter nendfor Skarpen kverna. Smebøles kvern ble solgt ca 1900 og flyttet ned til Korselva.
  
  I 1926 i "Opgave vedrørende gårdsmøller" oppgir Ola Skarpen at i et normalår males det ca 1400 kilo på kverna. 1000 kilo til eget bruk og 400 kg er malt for andre.
  
  Brev fra Ola Skarpen til Hadeland Folkemuseum v/Åse A. Lange 25. mai 1984:
  
  "Det var nok heldig at bekkekverna kom på museet i 1937 og ble tatt vare på. I juli 1938 startet et skybrudd øst for Einafjorden og fortsatte i ei stripe vestover til nordre Hennung. Regnet øste ned ett par timer så elver og bekker svulmet op og tok med sig bruer og brufoter på sin ferd. Jernbanelinja ble også undergravet så togene ikke kunde kjøre. Hvis kverna ikke hadde vert nedtatt året før, så vilde den ha gått på elva."
- Aksesjon - 1936
- Tidligere plassering Norge Gran Brandbu Hennung Skarpen gnr/bnr 40/1 sikker

Add a comment or suggest edits

Classification

- Kverner, møller og bakerier (Outline) OU 256

References

- Litteraturreferanse Artikkel om Selbustein (kvernstein)
- Arkivreferanse Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, 04 Samlinger, 04.43.22 Skarpen kvern
- Arkivreferanse Opplandsarkivet avd Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum. OAHF666 Randi Bjørkviks arkiv, Forabeid til gards- og slektshistorie, Perm merket "Skarpen-Rud".

License information

License Contact owner for more information

Metadata

Identifier RM.HF.B.11-0
Part of collection RM - Bygningsantikvarisk samling
Owner of collection Randsfjordmuseet as
Institution Randsfjordmuseet as
Date published May 20, 2014
Date updated September 15, 2023
DIMU-CODE 011054069609
UUID 9AFC1FF8-33E9-441B-8376-B25D571637F8

Tags

Kvernsteinene i Skarpenkverna er i "Selbustein". Dette er den vanligste type stein brukt i Norge fra sen middelalder til produksjonen tok slutt rundt 1918. Bergarten er Staurolitt, en gammelskifer. Den er selv-skjerpende og det er derfor ikke behov for å hugge opp igjen steinen.

Mer info om Selbustein: https://forskning.no/partner-norges-geologiske-undersokelse-geofag/selbu-stein-ga-brod-til-folket/1016940

Andrea Fritsvold, July 14, 2022

Randsfjordmuseet as

Bekkekvern fra Skarpen

About the object

History

Aksesjon - 1936

Classification

References

License information

Metadata

1 comment

Add a comment or suggest edits

Send an inquiry

Add to a folder

Order this image