Part of exhibition
History
-
-
Kverna fra Skarpen på Hennung er fra cirka 1860. Den ble innkjøpt for hundre kroner i 1936 fra Ola Skarpen, og prisen var inkludert flytting til museet i 1937. Gardskverna er laftet og har torvtak. Den lå ved Langbråtåelva (Skarpa). De to kvernsteinene drives med kvernkall (vannhjul). Via en trerenne ledes vannet mot eller utenom kvernkallen.
"Skarpekvenna" er ei flomkvern og kunne bare brukes når det var stor vannføring i bekken. Kverna, som lå cirka 500 meter fra garden, var vanligvis i drift cirka 14 dager hvert vår og høst. Det ble gjerne malt både dag og natt med begge kvernene i disse periodene for å utnytte bekkevannet maksimalt. En liten hvilehytte var plassert like ved. Hvilehytta står fortsatt på Hennung.
Kverna har for det meste vært brukt til eget bruk på Skarpen. Den har for liten kapasitet til å male til flere garder. Bonden kunne male cirka fire sekker korn hver dag i kverna. Det ble for det meste malt til dyrefôr. I kverna ble det for det meste malt grovt og sammalt mel, ikke fint mel. Grovheten stilles ved å heve eller senke den øverste kvernsteinen. Flere gardsbruk kunne eie en bekkekvern sammen, og ofte lå det flere bekkekverner langs samme elv.
På Hennung var det to gardskverner. Garden Smebøle hadde sin kvern bare cirka 50 meter nendfor Skarpen kverna. Smebøles kvern ble solgt ca 1900 og flyttet ned til Korselva.
I 1926 i "Opgave vedrørende gårdsmøller" oppgir Ola Skarpen at i et normalår males det ca 1400 kilo på kverna. 1000 kilo til eget bruk og 400 kg er malt for andre.
Brev fra Ola Skarpen til Hadeland Folkemuseum v/Åse A. Lange 25. mai 1984:
"Det var nok heldig at bekkekverna kom på museet i 1937 og ble tatt vare på. I juli 1938 startet et skybrudd øst for Einafjorden og fortsatte i ei stripe vestover til nordre Hennung. Regnet øste ned ett par timer så elver og bekker svulmet op og tok med sig bruer og brufoter på sin ferd. Jernbanelinja ble også undergravet så togene ikke kunde kjøre. Hvis kverna ikke hadde vert nedtatt året før, så vilde den ha gått på elva."
-
Aksesjon - 1936
- Tidligere plassering Norge Gran Brandbu Hennung Skarpen gnr/bnr 40/1 sikker
-
Classification
References
-
- Litteraturreferanse Artikkel om Selbustein (kvernstein)
- Arkivreferanse Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, 04 Samlinger, 04.43.22 Skarpen kvern
- Arkivreferanse Opplandsarkivet avd Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum. OAHF666 Randi Bjørkviks arkiv, Forabeid til gards- og slektshistorie, Perm merket "Skarpen-Rud".
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier RM.HF.B.11-0
- Part of collection RM - Bygningsantikvarisk samling
- Owner of collection Randsfjordmuseet as
- Institution Randsfjordmuseet as
- Date published May 20, 2014
- Date updated September 15, 2023
- DIMU-CODE 011054069609
- UUID 9AFC1FF8-33E9-441B-8376-B25D571637F8
- Tags
1 comment
Kvernsteinene i Skarpenkverna er i "Selbustein". Dette er den vanligste type stein brukt i Norge fra sen middelalder til produksjonen tok slutt rundt 1918. Bergarten er Staurolitt, en gammelskifer. Den er selv-skjerpende og det er derfor ikke behov for å hugge opp igjen steinen.
Mer info om Selbustein: https://forskning.no/partner-norges-geologiske-undersokelse-geofag/selbu-stein-ga-brod-til-folket/1016940
Andrea Fritsvold, July 14, 2022
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».