ca 1700
Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Reinsfelt, Anne-Lise
/
Norsk Folkemuseum
ca 1700
Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Norsk Folkemuseum
ca 1700
Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900.
Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Photo:
Norsk Folkemuseum