STALL-LØE FRA LILLE INGELSRUD I ÅSNES, 1750-1800
Overført til museet 1941, gjenoppført 1942
Bygningen har to etasjer og to innganger. Inngangen til stallen er fra inntunet, og i ...
STALL-LØE FRA LILLE INGELSRUD I ÅSNES, 1750-1800
Overført til museet 1941, gjenoppført 1942
Bygningen har to etasjer og to innganger. Inngangen til stallen er fra inntunet, og inngangen til løa er fra uttunet. Opp til løa går det en kjørebru. Dit ble høyet kjørt, og kastet inn i et rom til fôr som går over begge etasjer. Fra «fôrrommet» var det enkelt å bære høy inn til hestene. Til høyre i løa er det et eget rom til det beste høyet. Det ble spart til våronna, da hestene hadde hardt arbeid og trengte godt fôr.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
About the object
about
STALL-LØE FRA LILLE INGELSRUD I ÅSNES, 1750-1800
Overført til museet 1941, gjenoppført 1942
Bygningen har to etasjer og to innganger. Inngangen til stallen er fra inntunet, og inngangen til løa er fra uttunet. Opp til løa går det en kjørebru. Dit ble høyet kjørt, og kastet inn i et rom til fôr som går over begge etasjer. Fra ...
STALL-LØE FRA LILLE INGELSRUD I ÅSNES, 1750-1800
Overført til museet 1941, gjenoppført 1942
Bygningen har to etasjer og to innganger. Inngangen til stallen er fra inntunet, og inngangen til løa er fra uttunet. Opp til løa går det en kjørebru. Dit ble høyet kjørt, og kastet inn i et rom til fôr som går over begge etasjer. Fra «fôrrommet» var det enkelt å bære høy inn til hestene. Til høyre i løa er det et eget rom til det beste høyet. Det ble spart til våronna, da hestene hadde hardt arbeid og trengte godt fôr.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker\nTil høyre for låverommet er et lite rom som kalles "våronnkoren", til høyet som skulle brukes under våronna.* Rommet er bygd uttover stallen så det blir en sval under.
- Grunnmur: Holdstein, punktstein.
- Vegger: Laftet med kinning, 22cm stokker, flathugget på to sider. Andre etasje har en stokkbreddes utkraging.
Nye materialer ved oppsett på museet: (Vegg A: svillen, st.2 er reparert, stokken over døren til høyre ble skjøtt. Vegg B, låvedørsiden: svillen, st.8 og 9, en glugge er gjenkubbet. Vegg C: røyte?svillen, st.7-9, 11-13, 15-17 og 18-19 er reparert. Vegg D: røyte?svillen, st.19 er delvis fornyet, en vindusåpning er gjenkubbet. Vegg E: svillen, st.3-5 er skjøtt. Vegg F: st.2,4-5, 8 og 10-17. Fra veggbadet og opp er bygningen en rekonstruksjon etter gamle rester på gården.*)
- Kledning: Svalen er kledd med tiler.
- Dører: Gavlen har to inngangsdører til stallen (den høyre er en fyllingsdør med rester av maling, den er flyttet fra en stue) og en inn til høygulvet. Høygulvet har også en i langveggen. (døren til høygulvet og den ene låvedøren ble fornyet ved oppsett på museet. Den andre låvedøren ble reparert.*)
- Lysåpninger:
- Gulv: Jordgulv i stallen. Lovegulvet er sagd plank, på fire langsgående bjelker. Det er kjørebru inn i loven på langsiden. (Det ble lagt nytt gulv ved oppsett på museet. Bjelke III og IV er også nye.*)
- Låvebro: (Denne ble fornyet i 1991. Alle bjelkene ble skiftet ut med trykkimpregnert materiale, telefonstolper, 9". De gamle var 7" - 8". Nytt trykkimpregnert gulv. Behandlet med tretjære, terpentin og linolje**)
- Innredning: Det var ingen innredning ved nedriving. Krybben ble laget delvis på grunnlag av gamle merker i veggen, dels på muntlige opplysninger. Dessuten fantes det en alderdommelig innredning på nabogården å gå etter. *
- Tak: Åstak
- Taktekke: Never og torv med smidde torvholdskroker
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».