Stalløe fra Jørgedal, Bø

About the object

• about

  STALLØE OG SAUESTALL FRA NEDRE JØRGEDAL I BØ, CA. 1800-1850
  Overført til museet 1944, gjenoppført 1945

  Stalløer med kjørebro til trevet, og med høyrom ved siden av, var vanlig på Østlandet. Sauestallen er bygd i flukt med stalløa, og med en åpen «skåle», et skjul mellom.

  (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

• Identifier NF.135
• Object type Stalløe fra Jørgedal, Bø
• Locality Landsbygda, Telemarkstunet
• Current placement Norge Oslo (fylke) Oslo Norsk Folkemuseum, Bygdøy Museumsveien 10
• Indexing term Telemarkstunet Lafting Bygninger Landsbygda Uthus 1800-tallet Laftekonstruksjoner Staller
• Type Building

• Construction

  Tre, lafteverk, tømmer eller planker
  - Grunnmur: punkstein

  - Vegger: (ca.20cm høye tømmerstokker av furu, flathugget utvendig. Laftehodene er rektangulære.*)

  - Dører:

  - Lysåpninger:

  - Gulv: (Gulvet i høyrommet består av bakhun lagt som over og underliggere i møneretning. Stallgulvet består underst av halvkløyvinger som er ca. 15 -20 cm brede og 12 - 17 cm tykke og medratt på den ene siden for å gjøre gulvet tett. De ligger på 3 tversgående lunner som mot bakveggen har en drager under seg. De tre lunnene i løerommet har også drager mot bakveggen. Over halvkløyvingene i stallgulvet ligger på tvers 15-20 cm brede og ca 3,6 -3,7 tykke planker. Øverst kommer så spilltausplankene som er understøttet av 3 bakhun. De er 1,93m lange, 20 - 26 cm brede, 7 cm tykke og er av nyere dato. På det tyder at det mellom lunnene nærmest mellomveggen og den er en steinfylling, og at kløyvingene og bordlaget over ikke går lenger bort en til denne. Unntatt er 3- (4?) kløyvinger nærmest fremveggen i en bredde på ca 75 cm. Disse hadde gjennomgående lengde. Ved nedriving var stallgulvet så råttent at bare prøver ble tatt med. Låvegulvet bestod av to lag med strø innimellom og var lagt over 3 tversgående bjelker. Det underste laget var laget av over og underliggere og føyd sammen ved en enkel falsing. Det er delt i to lengder. Det øverste laget består av 4,5cm tykke planker merk. I - XXI. Fra fremre langveggen. I mellomrommet mellom lagene som var 5cm høyt lå fire bakhun. Bare et merket N er tatt med.*)

  - Himling:

  - Trapp: (Låvebrua bæres av 3 runde lunner m I - III fra vegg II. Den består av halvkløyvinger så nær som den øverste som er rund og festet til den mitre lunnen med en trenagle. Plankene er 8 i alt og merket nedenfra. I - V mangler.

  - Innredning: er ikke opprinnelig og lasket sammen av bord på en skrøpelig måte. Opprinnelig har båsvangene bestått av liggende bord innfelt i noter mellom en skråstående bolke festet til den midtre bjelken og midtre lunnen, og en opprettstående balk festet til bjelken nærmest skilleveggen. Spilltausplankene har bare gått frem til steinfyllingen med jord over slik at hestens forben stod på denne.*)

  - Ildsted:

  - Tak:(Åstak. De tversgående takbordene er 25 - 30cm brede, 2,5 -2,7 cm tykke og lagt som overliggere og underliggere. Underliggerne er medratt, og dette kan muligens tyde på at taket opprinnelig ikke hadde teglstein. På fremsiden har løa 47 takbord, hvorav de 3 første og fem siste er umerket. Det fjerde bordet fra vegg II er merket med nr.1. Den andre taksiden har 42 bord, de 3 siste er umerket. Vindskiene har et dekkbord og mønet har doble dekkbord.*)

  - Taktekke:

• Status of building Oppført
• Bredde maks 490.0 cm
• Lengde maks 730.0 cm
• Levels 2
• Function Fritid/kultur
• Current collection Norsk Folkemuseum