Construction
Tre, bindingsverk\n(Det bestod opprinnelig av en bred bygningskropp vest i tunet, med gavl mot terrengets fallretning og innkjøring via bro på oppsiden mot fjellet. Bygningen var usedvanlig bred etter trønderske forhold. I sydenden lå et stort laftet fjøs på tvers, med ca. 20 båser, og med underliggende gjødselkjeller av fint utført tørrmur (antagelig stein fra et brudd ved Lund i Egge). Mot tunet var også inngangen til et velbevart do-anlegg - benk med tre seter, avishylle langs hele bakveggen, ekstra benk i lavere høyde for barn, og direkte fall ned til gjødselkjelleren. Nordenfor i samme bygning lå stall med stallgang, grisehus, sauehus og hønsehus med mer. Ovenpå lå fôrrom og øverst i gavlen kjørebro i hele lengden. Under fjøsdelen ble det i 1947 innredet kjellerrom med kjølemaskin. (Tidligere melkekjeller under våningshuset). Låvedelen ble tilbygd i vinkel i 1925. Byggmesteren hadde vært med i 1899.
**) Han mente bygningen kunne ombygges og tilpasses.
- Grunnmur: (Muren til gjødselkjelleren ble ikke tatt med**)
- Vegger: (Det er vindavstivet med skråstivere/trykkstaver 5"x 5", tappet inn i under og overliggende svill. I byggets tverr-retning er det i ca. 4-4,5m avstand satt opp såkalte "tverrstavlinjer", hvor laster fra overliggende konstruksjoner føres ned, og hvor bygningen har sin avstivning i tverr-retning. Dette er gjort med skråstøtter vekselvis innover og utover i annenhver "tverrstavlinje". De stavene som går innover, går helt opp mot mønet i taksperrene. Ved nyoppsett ble det bestemt at ytterligere avstiving med kryss av 5"x 5" på hver side av låvebroen i ene enden var nødvendig. I gavlveggen ved låvebroen ble det anbefalt innovergående skråstøtter, støtter som startet ved langveggen nede og gikk til taksperren nær mønet. Dette for at avstivingen skulle være uavhengig av endringer med låvebru porten. Sammenføyningene er gjort med tapp i vertikale og skrå staver og hull for tapp i horisontale sviller/bjelker. Det er tatt hensyn til at tappehull skal ha tilstrekkelig avstand til endene av svill. Hvor det er nødvendig med skjøting er dette gjort med "hakkebladskjøter"*. ) (Utvendig var bygningen kledd med vanlig tømmermannspanel (ant. opprinnelig) og rødmalt. Mot tunet var det opprinnelig inngang til fjøset gjennom et mindre bislag (omrisset av taket avtegnet seg på veggen). Dette ble erstattet med et større utbygg ca. 1965. **)
- Kledning: Stående panel
- Dører:
- Lysåpninger:
- Gulv:( Bjelkene hadde opprinnelig 10m fritt spenn, senteravstanden var på ca. 0,8m. Bjelkene var av rundtømmer. Ved nyoppsett ble det bestemt at ytterligere understøttelse med 2 ekstra bjelker parallelt med langveggen var nødvendig. *)
- Himling:
- Trapp:
- Innredning: (Fjøsrommet hadde gammel båsinndeling. Opprinnelige keramiske renner til fôr og vann var på plass. Betongdekke ble påstøpt sent i 1930-årene. Melkeanlegg ble antagelig installert samtidig, mens automatisk vanningsanlegg er fra etterkrigstiden. Elektrisk lys ble trolig lagt inn ca.1918-19. Melkeanlegget fra før krigen (Alfa-Laval) var på plass. Interessante er også spesielle kroker på ytterveggen til å henge opp melkespann til tørking etter rengjøring.
**)
- Ildsted:
- Tak:
- Taktekke: (Taket var tekket med "spon" (fliser) av gran; tidlig i 1950-årene ble det lagt eternitskifer ovenpå i diagonalmønster.**) Eternitskifertekket ble ikke gjenoppsatt.
*Jan Bergseng, Kontroll av konstruksjonene, 2000
**Lars Rode, notat til befaring, 1998
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».