Hovedbygning fra Stiklestad Vestre, Vedal

About the object

• about
  HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800 Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010 Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus...

  HOVEDBYGNING FRA STIKLESTAD VESTRE I VERDAL, CA. 1800
  Overført til museet 1919, gjenoppført 1926, ominnredet 2010

  Bygningen er et eksempel på de lange våningshusene i Trøndelag, kalt lån. Låna fra Stiklestad Vestre var en del av et firkanttun med bur, løe, vognskjul, stall, fjøs, smie, tørkehus og ”borgestuebygning” (bolighus for tjenestefolk). I 1860-årene ble låna utvidet i lengden med et tilbygg på ca. 10 meter, som inneholdt kjøkken, masstu (bryggerhus), forgang og kjøkkeninngang med egen inngangsdør. Dette tilbygget ble ikke tatt med da låna ble flyttet til museet. Gården var i bondeeie da låna ble bygd, men ble senere solgt, og var det meste av 1800-tallet eid av offisersfamilier. I 1894 kjøpte Staten gården til prestegård, og låna ble prestebolig, som den var fram til den ble flyttet til museet. Museet tilbakeførte da bygningen i tid til ca. 1800, og innredet den som et bolighus fra en trøndergård på den tiden. I 2010 ble låna ominnredet for å vise et eksempel på 1950-tallets boskikk, slik en barnefamilie i Trønde¬ag kunne ha bodd da.

  (Tekst hentet fra By og bygd 43,2010)

  Expand text Collapse text
• Identifier NF.051
• Object type Hovedbygning fra Stiklestad Vestre, Vedal Stiklestad-bygningen
• Locality Landsbygda, Trøndelagstunet
• Current placement Norge Oslo (fylke) Oslo Norsk Folkemuseum, Bygdøy Museumsveien 10
• Indexing term Trøndelagstunet Lafting Bygninger Landsbygda Innhus 1800-tallet Peiser 1700-tallet 1900-tallet Hovedbygninger Innredninger Lån Listverk Maling Vinduer Stående utvendig panel Trapper Fyllingsdører Listverk Teglsteinstak Laftekonstruksjoner Smijernsarbeider Dekorativ kunst Boliger Brystningspanel Paneler Kunsthåndverk
• Type Building

• Construction

  Tre, lafteverk, tømmer eller planker
  - Grunnmur: Tørrmur (Ved oppsetting på museet ble syllstokkene lagt på 2"x 4"planker med papp under.*)

  - Vegger: Det ser ut til å være pusset vegg invndig. (Ved oppsetting: Den underste stokken er byttet overalt. I tillegg er de neste fire stokkene i bakveggen og stokk to i venstre gavlvegg, sett forfra nye. Og stokk 2-11 på venstre side av døren inn til kjøkkenet er også byttet.*)

  - Kledning: Stående panel (Malt 1979-80) (Original ved oppsetting, men det står at den hadde rød maling under den gule. Dette må ha vært før 1851 da bygningen beskrives som gul i den eldste branntaksten*)

  - Dører:

  - Lysåpninger:

  - Gulv: (gulvet i gangen var helt nytt ved oppsetting*)

  - Himling:

  - Trapp:

  - Innredning:

  - Ildsted: kopi av peis fra Ho? gård i Verdal.(udatert usignert beskrivelse i arkiv*)

  - Tak: Tak og takrenner var nye vedd oppsetting på museet.*)

  - Taktekke: Teglsteinstypen kalles Beverhale (Ekstra teksten er gitt av Bunes Spesialkulturer i 1985. Steinetypen ble produsert på Bunes Teglverk mellom 1860 og 1920*)

  Beskrivelse i arkiv oppgir at i den gamle stuen var bjelkene kalket, taket hvitkalket og veggene rappet med gråhvit kalkpuss. Brannmuren har vært hvit. I det opprinnelige kjøkkenet var det spor etter skorstein i det indre hjørnet mot stuen Ved beskrivelsestidspunktet var veggene rappede. (I branntakst fra 1867 er veggene tapetsert og malt.) Døren inn fra gangen ble flyttet i senere tid. Det antas at benken i det nye kjøkkenet og mantelen i den nye pipen opprinnelig hørte hjemme i det gamle kjøkkenet. I værelset (a?) var veggene malt og døren ny. Det var hvittet bordtak og brannmur. I gangen var panelet nytt. Langkammerset hadde brystpanel. Brannmuren hadde empire/Louis IV - ornamentikk. Den er av lufttørket leirmursteinstein. Takpanelet var nytt. (I branntaksten fra 1851 beskrives begge stuene som tapetsert med papirtapet) Det lar seg ikke gjøre å identifisere hvilke rom som blir omtalt når 2.etg. beskrives, men det blir foreslott at ikke alle rommene var adskilt fra begynnelsen, at det var en sal i 2.etg. ( I Branntakst à 1851 er det beskrevet 9 rom, slik det er nå. Da var huset tekket med torv og never, taksten ble lagt før 1867) Ellers var rommene ved beskrivelsestidspunktet noe panelt og noe rappet og stort sett hvitkalket. (I beskrivelse fra 1944 er værelsene i 2. etasje beskrevet med farger.)

  *Udatert usignert kladd i arkivet.

• Status of building Oppført
• Bredde maks 750.0 cm
• Høyde møne 800.0 cm
• Levels 2
• Function Fritid/kultur
• Current collection Norsk Folkemuseum