History
-
Store flommer i 1966 og 1967 truet Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya. For å sikre anlegget mot framtidige flomskader ble det planlagt en forbygningsvoll mot Prestfossen i nordvest. Vollen ble bygd i 1970-71 med fløtingsinspektør Harald Solberg som konsulent og mye bistand fra Glomma Fellesfløtingsforening. Den fikk cirka 200 meters lengde fra den såkalte «Fløtarodden» ved delet mellom det østre og det vestre elveløpet ned til et punkt like nedenfor bruhodet til hengebrua mot Glomdalsmuseet. Bak vollen ble det plass til en liten kanal, hvor det var meningen at museet skulle kunne vise elvefløtingsmetoder som skilte seg en del fra den fløtinga publikum fortsatt kunne se i hovedvassdraget like ved. Her ble det planlagt både en damkonstruksjon og et koieanlegg. Koia kom på plass alt i 1971, ei dambu fra Kvannstranddammen i Trysil. Damplanene ble realisert i 1973-74, da museet fikk bygd en slags kopi av Gammelbudammen i Ringsåsbekken i Elverum nederst i kanalen. Redskapshuset ble også flyttet fra Gammelbudammen. Dette huset ble demontert og gjenreist like øst for damkoia sommeren 1974. Legginga av yttertaket måtte imidlertid vente til påfølgende sesong.
Dette og mange andre redskapshus av liknende type ble brukt til oppbevaring av materiell ved fløtingsdammene. Det som særlig tok plass var «nålene» til «nåledammer», som ble gjenbrukt fra år til år. En nåledam var en dam som ble stengt ved hjelp av planker som ble kalt «nåler», kanskje fordi de hadde et gjennombrutt hull, som et nåløye hvor man kunne feste en taustump når de skulle trekkes opp igjen. Ved setting av dammene ble nålene stukket mot strømretningen, slik at de nedre endene ble presset inn mot en tverrstokk (terskel) i botnen av damløpet, mens de øvre endene lå an mot dambrua. Nålene skulle stå tett i tett, noe dampasserne oppnådde ved å bruke ei treklubbe når de siste skulle settes på plass. Deretter vokste vannstanden ovenfor nåleveggen. Bare små mengder vann lot seg presse ut gjennom de smale spaltene mellom nålene. Når vannreservoaret i dammen var passe stort, og tømmeret som skulle nedover vassdraget fløt og kunne beveges mot tømmerløpet, var tida inne for å sprette dammen. Når dammen skulle åpnes tredde fløterne ei en tau- eller kjettingstump med en tverrpinne i den ene enden gjennom øyet på nålene. Når de første nålene skulle løftes brukte de i tillegg et spett, som det ble lagt «vågemat» bak. Idet nålene ble løftet såpass at den nedre enden gikk klar av terskelen i botnen av damløpet var de frie. Da gjaldt det å holde godt i trossa, så ikke nåla forsvant i strømkavet i damløpet. Når alle nålene var trukket opp kunne vannmassene og tømmeret løpe fritt. Mange steder ble nålene da lagt i stabel på dambrua. I og med at nålene skulle gjenbrukes sesong etter sesong, var det imidlertid best å oppbevare dem under tak, noe som altså kunne skje i enkle små skur eller buer, som denne fra Gammelbuen.
Et notat vaktmester Håkon Sæle (1928 – 1999) skrev i 1990 forteller at flistaket som ble lagt på redskapsbua fra Gammelbudammen i 1975 alt etter 15 år var så dårlig at det måtte skiftes. Vaktmesteren mente at undertaket var for tett, og at manglende lufting fra undersida var årsak til at dette flistaket fikk så kort levetid. Følgelig ble det lagt nytt undertak av 1” X 4” bord med en innbyrdes avstand av 10 centimeter. Den nye flisa som skulle legges på taket ble badet i fargeløs Antiparasit i forkant av prosessen. Redskapsbua fikk også nye vindskier, samt en ny «mønekjøl» av «grønnimpregnert» virke med takpapp under, antakelig for å beskytte mønsåsen mot råteskapende fuktinnsig.
Fem år seinere, I 1995, kom den største flommen i Glomma sidan «storofsen» i 1789. Tre firedeler av Prestøya sto under vann da det kulminerte, og størst var påkjenningene på de bygningene som lå mot Klokkerfossen. Flommen gjorde også skader på bygningene som forholdsvis lavt i terrenget bak flomvollen mot Prestfossen. Etter flommen ble redskapsbua fra Gammelbudammen demontert og gjenoppført, naturligvis med nytt flistak.
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSJF-B.0027
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedMarch 19, 2014
- Date updatedNovember 11, 2023
- DIMU-CODE011052994982
- UUIDb1114df3-332e-4bd7-ba9f-fca19519e0f4
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».