History
-
Store flommer i 1966 og 1967 truet Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya. For å sikre anlegget mot framtidige flomskader ble det planlagt en forbygningsvoll mot Prestfossen i nordvest. Vollen ble bygd i 1970-71 med fløtingsinspektør Harald Solberg som konsulent og mye bistand fra Glomma Fellesfløtingsforening. Den fikk cirka 200 meters lengde fra den såkalte «Fløtarodden» ved delet mellom det østre og det vestre elveløpet ned til et punkt like nedenfor bruhodet til hengebrua mot Glomdalsmuseet. Bak vollen ble det plass til en liten kanal, hvor det var meningen at museet skulle kunne vise elvefløtingsmetoder som skilte seg en del fra den fløtinga publikum fortsatt kunne se i hovedvassdraget like ved. Her ble det planlagt både en damkonstruksjon og et koieanlegg. Damplanene ble realisert i 1973-74, da museet fikk bygd en slags kopi av Gammelbudammen i Ringsåsbekken i Elverum nederst i kanalen. Da var allerede damkoia på plass. Koia ble skaffet fra Trysil, der Ragnar Kvile i Gardåsen, stilte ei koie som sto ved Kvannstranddammen i elva Foreninga – sammenløpet av elvene Østre og Vestre Grøna – til museets disposisjon. Bygningen skal ifølge opplysninger museets mangeårige kontaktmann i kommunen, Trygve Aasheim (1893-1975), fikk, være oppført omkring 1880. Den skal faktisk ha vært noe eldre enn dammen den sto ved da det bestemt at husværet skulle innlemmes i friluftssamlinga ved Skogbruksmuseet. Aasheim bidro sterkt til at flyttinga av Kvannstranddamkoia ble realisert, ikke bare ved å bruke sitt kontaktnett i området, men også ved å påta seg mye av det praktiske arbeidet med demontering og gjenoppføring av koia sammen med sambygdingen Jon Galaasen. Trygve Aasheim gjorde også en betydelig innsats for å skaffe inventar til koia. Det ble samlet inn cirka 40 gjenstander til dette formålet, og mange av dem hadde tilhørt nettopp denne koia. «Alt det originale innbo samt en god del av det utstyr som hørte stua til for øvrig, er tatt vare på og har fått sin plass på hyller, på veggene, ved peisen og ellers der de hører hjemme. Damstua slik den står på museet ser ut akkurat som om dampasserne bare er ute en stund for å ta eller sette dammen», skrev Tore Fossum i museets årbok (nr. 6, s. 185). Ettersom denne koia lot til å være mer innbruddssikker enn de fleste andre på Prestøya, tok museumsledelsen sjansen på å la den stå med noe mye inventar. Kontaktmannen i Trysil bidro gjennom sin praktiske innsats til at koia lot seg flytte og gjenreise for cirka 6 000 kroner. Trysilvassdragets skogeierforening dekket 1 000 kroner av dette beløpet. Koia ble innviet 10. august 1971 med servering av rømmegraut og fisk til gode hjelpere og bidragsytere fra Trysil, samt til representanter for museet og pressen.
Tore Fossum konstaterer at det i Trysilvassdraget, som i mange andre vassdrag, var sjelden at det ble oppført koier med sikte på vanlig løsfløting før 1900. Her var det sjelden fløterne sov på samme sted to netter på rad. Ved dammene var det annerledes. Der skulle damvokterne ha noenlunde permanent opphold så lenge fløtinga pågikk, så på slike steder ble det ofte reist koier samtidig med at det ble bygd dammer. De fleste damstuene var relativt små, med plass for to, tre eller kanskje fire mann. Slike koier var gjerne plassert like ved dammene, og helst slik at fløterne hadde god oversikt over dammen, lensene og tømmeret fra koia. Det skal ha vært fløtt tømmer i Grøna-elvene fra 1830-åra, da arbeidet med å fjerne steinskjær og bygge dammer i de to elvene startet. Fløtinga i Foreninga eller Stor-Grøna var imidlertid vanskelig på grunn av manglende muligheter for å regulere vannføringa ved hjelp av dammer. Planer om å bygge en slik dam ved Kvannstranda skal ha vært lansert alt i 1850-åra, men det viste seg vanskelig å bli enige med eierne av utslåttene om kompensasjoner for de skadene en dam ville påføre grasproduksjonen. Planene ble realisert i midten av 1880-åra etter påtrykk fra selskapet A/B Mölnbacka Trysil. Kvannstranddammen fikk i alt fem luker, og var dermed et storanlegg. Tradisjonsopplysningene om at koia er eldre enn dammen tilskrives Karl Tjernåsen (f. 1877). Forklaringa kan være at det var et lensefeste der, og at det lå fløtere ved Kvannstranda som så til at lensa ble sluppet da vatnet fra damslipp i de to Grønene høyere oppe i vassdraget nådde denne delen av vassdraget. Tore Fossum mener at det faktum at raftstokkene og tømmeret i røstet er telgjet på innsida mens veggtømmeret nedenfor har fått beholde sin naturlige runding kan være et tegn på at koia kan være flyttet og gjenoppført med nytt virke i den øvre delen av bygningen. Han antyder at ei slik flytting kan ha skjedd i forbindelse med bygginga av dammen i 1885-86. Ei seng som står til venstre for inngangsdøra fortelles å være bygd til åpningen av dammen, da Mölnbacka-direktøren Axel Mörner skal ha kommet til Trysil for å overvære begivenheten. Fløterne visste at Mörner var greve, og fant at de ikke kunne ny en slik rangsperson soveplass på en brisk. Greven var imidlertid lengre enn senga, så det skal ha blitt overnatting på brisk likevel. Innboet i dambua gjenspeiler det enkle matstellet blant fløterne. Det finnes også reinskinn, som ble brukt som liggeunderlag, noe som ikke skal ha vært uvanlig i Trysil og Engerdal. I koia finnes også gjenstander Kontaktmann Trygve Åsheim skal ha besøkt koia første gang da han som tiåring var med faren sin på fiske. Bruken av denne bua som damkoie opphørte sannsynligvis i 1923 fordi fløtingsvannføringa i dette vassdraget fra da av ble regulert via Kaldflodammen i Østre Grøna og Stornesdammen i Vestre Grøna.
I Norsk Skogbruksmelding for 1982 heter det at «taket på damkoia fra Trysil ble lagt om. Det er lagt ny never, nye moldvarer og moldvardskroker, og over- og underliggerne er festet. » Det er uklart hvilken av koiene fra Trysil museets årsmelding her sikter til, men ettersom husværet fra Varåa hadde stikketak er det grunn til å anta at det gjelder koia fra Kvannstranddammen. En opplysning om at taket på denne bua ble omlagt i 1988, altså bare seks år etter de tiltakene som ble gjort i 1982, sår en smule tvil om denne formodningen. Tiltakene i 1988 er det ingen tvil om. I et notat med tydelig referanse til damstua fra Kvannstranddammen heter det at det var oppstått lekkasje ved pipa, og at takåsen ved peisen derfor var råtten. Den nevnte bygningsdelen ble skiftet ut, og det ble lagt tjærepapp rundt åsen ved pipa i den tro at dette skulle forebygge at liknende skader ville kunne oppstå seinere. Det ble også påsatt et nytt pipebeslag og lagt ny never på taket.
Tømrer Knut-Arild Nordli tilstandsvurderte de fleste bygningene i friluftsmuseet på Prestøya høsten 2013. Undersøkelsen viste at det var sopp- og råteskader på tømmerveggene som peis- og pipemuren var murt inntil. Skadene viste seg å være så omfattende at demontering av hele bygningen og omfattende utskifting av veggtømmer syntes å være den eneste fornuftige langsiktige løsningen. Kvannstranddamkoia ble demontert av Knut-Arild Nordli med bistand fra Eskild Midtlie i begynnelsen av desember 2016. Inntømring av nye stokker i stedet for dem som er mest råteskadde starter på nyåret i 2017.
Classification
References
-
- FotoreferanserRestaurering 2016 - se SJF-F.010169 - SJF-F.010202
- LitteraturreferanserFossum, Tore (1979): Skogbruksutstillingene - Streiftog i skogbrukshistorien, artikkel i Matheson, Wilhelm [red.]: Norsk Skogbruksmuseum 25 år 1954-1979 Denne koia er kort omtalt på side 197, og avbildet både på side 197 (eksteriør) og 198 (interiør)
- LitteraturreferanserFosum, Tore (1972): Damstua fra Trysil, artikkel i Årbok for Norsk Skogbruksmuseum skogbruk, jakt og fiske bnr. 6 1967-1971
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSJF-B.0026
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedMarch 19, 2014
- Date updatedNovember 11, 2023
- DIMU-CODE011052994981
- UUID972bbb58-7835-4ae0-b32c-b248bf14ae18
- Tags
- engeros
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».