History
-
-
Etter at Norsk Skogbruksmuseum hadde overtatt ei jaktbu fra Stor-Elvdal, to bygninger fra Fiskevollen i Øvre Rendalen og ei koie fra Letjenndalen i Elverum – alle i Hedmark fylke – var det et mål for konservator Arne Skjølsvold (1925-2007) å få tak i ei typisk skogskoie fra Namdalen, et av de store skogdistriktene nordafjells. Høsten 1958 skrev fylkesskogsjefen i Nord-Trøndelag, Karl L. Mørkved (1893-1968), et brev til konservator Arne Skjølsvold (1925-2007) ved Norsk Skogbruksmuseum. I brevet informerte fylkesskogsjefen informerte om at han hadde fått informasjon om ei gammel namdalskoie som hadde vært i bruk til det siste. «Jeg vet ikke hvor mye det er klusset med den, men jeg skal inspisere hytta med det første, og så skal De få beskjed», fortsatte skogfunksjonæren, som var en sentral kontaktperson for museet i det nordtrønderske skogbruket. Skogstua han siktet til var en toetasjes laftekonstruksjon med stallrom i underetasjen og mannskapsrom i overetasjen, og representerte en type skogshusvær som ble ansett for å være spesiell for denne regionen. «Flystua» fra Furre fellesskog i Overhalla ble flyttet til museet i 1959. Bygningen var en gave fra gardbrukerne Einar Furre (1894-1984) og Erik Lindseth (1902-1987) fra Skage i Overhalla, samt fra A/S Namsen Trelastforretning, som var et datterselskap av det store trelastfirmaet A/S Van Severen. De nevnte giverne hadde eid en tredjepart av bygningen hver. A/S Van Severen bidro også ved å bekoste framkjøring av den demonterte bygningen fra skogen og cirka fire kilometer fram til bilveg. Arbeidet ble gjort vinteren 1959 med to beltetraktorer og sleder som hjelpemidler. Namdal Skogselskap betalte jernbanetransport fra Namsos til Elverum. Det var viktig å få tømmeret fram til museet mens det ennå var kaldt, slik at det kunne transporteres på isen over til friluftsmuseet på Prestøya, som ennå ikke hadde fått bruforbindelse til land. Namdalsavdelingen av Skogselskapet bekostet også reise for fløtingssjef Olav Flotten (1892-1980), som var med å så ut tomt for bygningen på museet. og for handverkeren Håkon Opdal (1898-1967), som ledet gjenoppbygginga. Museet hadde skaffet åtte nye veggstokker, for de to nederste omfarene på koia viste seg å være råtne da bygningen ble demontert. Det var fylkesskogsjef Karl L. Mørkved som organiserte finansiering og flytting av «Namdalskoia» til Elverum. Ettersom konservatorstillingen var vakant ble det styreleder Magne Midttun (1933-2010) som arbeidet mest med saken fra museets side. Bygningen sto ferdig gjenreist på museet i midten av juni 1959.
Toetasjes skogshusvær skal ha blitt introdusert i Namdalen av forstmester Otto Arnemann (f. ca. 1835), som ble ansatt som skogsbestyrer der i 1867. Arnemann var født i den lille byen Altona i nærheten av Hamburg. I Arnemanns barne- og ungdomsår var fødebyen ennå en del av Danmark, men han skal ha hatt forstlig utdanning fra Tyskland. Følgelig har det versert hypoteser om at denne bygningstypen kan ha sentraleuropeiske forbilder, uten at dette er skikkelig dokumentert. I Norge skal det ifølge informasjon Tore Fossum (f. 1926) på Norsk Skogbruksmuseum ha forekommet sæterhus med fjøs under og boligrom over, uten at han har antydet at impulsen kom derfra. Toetasjes skogshusvær med stall under og mannskapsrom over fikk aldri noen stor utbredelse her til lands, men bygningstypen er kjent fra Nord-Trøndelag, fra Røros-traktene i Sør-Trøndelag samt fra Telemark.
I 1998 ble det foretatt et større restaureringsarbeid på skogstua fra Namdalen. Det var ifølge «Adminstrasjonens redegjørelse» behov for utskiftinga av «moldstokker». Dessuten ble det gjort et større arbeid med taket. Der hadde man i 1958-59 valgt å bruke eternitt som fuktsperre under torvtaket. Tretti år seinere var det kjent at dette materialet inneholdt kreftframkallende asbest. Derfor ble det lagt ny fuktsperre med Icopal topsafe og Platon grunnmurpapp, mens eterniten ble levert som spesialavfall. I samband med takreparasjonen ble det også skiftet noen raftsperrer, som enkelte av de nederste trobordene.
En gjennomgang av de antikvariske bygningene i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum tidlig på 2000-tallet viste at det særlig er to det særlig er to forhold som skaper vedlikeholdsutfordringer her. Det ene er det løse, sandete jordsmonnet, som bygningene har en tendens til å synke ned i. Kombinert med jordblandet fuktighet fra takdrypp skaper dette lett råte i svillstokkene. Et annet problem er den forholdsvis tette barskogen på øya. Den har en positiv miljømessig effekt idet den skaper en viss distanse mellom bygninger med ulike provenienser og forskjellige opphavelige funksjoner. Klimatisk sett betyr denne skogen imidlertid at både sol og vind får dårlig tak, og det betyr igjen at lokalmiljøet koiene står i blir forholdsvis fuktig. I ekstreme tilfeller så vi tegn til begroing. Dette siste problemet ble umiddelbart forsøkt avhjulpet gjennom tynning. I 2003 ble det også gjort tiltak for å jekke opp flere av bygningene på øya med sikte på å hindre fukt og forebygge råte i de underste svillene. Antikvarisk tømrer Arne Ingar Pedersen (f. 1967) fra Koppang var hovedansvarlig for dette arbeidet, med John Svendsberget (f. 1969) og Preben Øvergaard (f. 1973) fra Norsk Skogmuseum som assistenter. Namdalskoia var blant bygningene som ble jekket opp og fikk ny mur av høvelig stein som ble hentet fra Hernes. Samtidig skiftet Pedersen en svillstokk på østre langvegg på dette huset. Hadde det ikke vært mye materiell lagret i stallrommet, ville han trolig ha hevet bygningen mer enn han gjorde.
-
Classification
References
-
- Litteraturreferanser Fossum, Tore (1979): Skogbruksutstilingene. Streiftog i skogbrukshistorien. Artikkel i Matheson, Wilhelm [red.]: Norsk Skogbruksmuseum 25 år 1954-1979, se side 192-195,
- Litteraturreferanser Mørkved, Karl L. (1972): Namdalsstua, artikkel i Årbok for Norsk Skogbruksmuseum, skogbruk, jakt og fiske, nr. 6 1967-1971
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier SJF-B.0008
- Part of collection Anno Norsk skogmuseum
- Owner of collection Stiftelsen Norsk Skogmuseum
- Institution Anno Norsk skogmuseum
- Date published March 19, 2014
- Date updated November 11, 2023
- DIMU-CODE 011052994963
- UUID ee5d4160-78e8-494b-b066-9dfd4680efa2
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».