History
-
-
Den antatt eldste bua og naustet fra Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen ble demontert og transportert til Norsk Skogbruksmuseums planlagte friluftsmuseum på Prestøya sommeren 1957. Bygningene ble gjenoppført på museet påfølgende sommer. «Det ble funnet en meget gunstig plassering for buene, og restaureringsarbeidene er både solid og smakfullt utført», konstaterte daværende konservator Arne Skjølsvold (1925-2007).
Sølensjøen ligger 688 meter over havet og om lag 30 kilometer øst for bygda og kirkestedet i Øvre Rendalen. Før det ble bygd kjøreveg dit i 1939-40 var en tur fra bygda til den fiskerike sjøen øst i fjellet ei dagsreise til fots med oppakning på medbrakt kløvhest, og turen tilbake var naturligvis også et dagsprosjekt. Med slike avstander og såpass vanskelige transportforhold er det innlysende at rettighetshaverne i det rike fisket i Sølensjøen måtte ha husrom til båter og redskap de brukte under fisket. Ettersom fisket la beslag på mange dager og uker i et fjellklima med raske vekslinger trengtes det også buer til nattely. De store fangstene måtte dessuten konserveres og oppbevares på Fiskevollen inntil de kunne hentes med hest og slede etter at snøen hadde lagt seg. Følgelig trengtes det også låsbare lagerhus der den konserverte fisken kunne ligge trygt og godt inntil den ble hentet. På Fiskevollen sto det opprinnelig tre bygningstyper: Båtnaust, eller «nøster» som rendølene kaller dem, kjeller, som ikke er underjordiske murrom, men små tømrete stabbur som ble brukt til lagerformål, og buer, hvor fiskerne kvilte, stelte seg mat og sov. Bygningene lå som et fiskevær med naust mot sjøen og kjeller og buer i bakkeskråningene ovenfor, ved ei lun vik i den nordvestre enden av Sølensjøen. Stedet ble – naturlig nok – kalt Fiskevollen. Fra gammelt av ble samtlige hus på Fiskevollen oppført i laftetømmer, og virket de ble bygd av var fjellfuru fra Sølendalen, der rendølene lenge hadde allmenningsrett. I den grad det ble brukt skårent virke ble dette produsert ved hjelp av håndsag («kransag») og to høye arbeidsbukker.
Naustene ble ansett for å være de viktigste bygningene på Fiskevollen, og nye lotteiere skal alltid ha bygd slike hus først. Der lå den viktige og verdifulle båten, og der kunne også fiskeredskapen oppbevares. Fra gammelt av var det også vanlig å lagre fangstene fra høstfisket i naustene, for dette var de kjøligste bygningene på Fiskevollen.
Naustene var rektangulære laftehus som kvilte på tørrmurer av naturstein og hadde torvtekte saltak som ble båret av åser. Bygningstypen hadde ikke vinduer, men døråpninger i den gavlenden som var vendt mot strandsonen. Det krevdes en del rom når båtene skulle trekkes ut av eller inn i slike hus, så det vanlige var at naustene hadde bred døråpning med to dørblad, hengslet til beitskier på hver side av døåpningene. Slike hus hadde vanligvis jordgolv, men det forekom at det var lagt kavler (rundstokker) på deler av golvet. På dette kavleunderlaget lagret fiskerne ting som ikke hadde godt av å stå direkte på jordbakken. Tore Fossum antyder i en artikkel i Norsk Skogmuseums årbok nr. 3 (s. 179) at kavlinga kunne dekke fra en firedel til en tredel av golvflata i enkelte naust. På den gamle Fiskevollen, før hytteprosjektenes tid, var naustene gjennomgående den hustypen som hadde størst grunnflate.
På Norsk Skogmuseum har Sølensjønaustet fått en noe flomutsatt plassering. Huset har flere ganger vært delvis oversvømmet (jfr. SJF-F. 007305), men de enkle, åpne konstruksjonene har lett tørket opp.
-
References
-
- Litteraturreferanser Jørgensen, Jan Hoff (1987): Sølensjøfisket Øvre Rendal, magistergradsavhandling i etnologi fra Universitetet i Oslo våren 1987
- Litteraturreferanser Skjølsvold, Arne (1958): Det tradisjonsrike fiskeværet ved Sølensjøen, artikkel i Årbok for Norsk Skogbruksmuseum, skogbruk, jakt og fiske nr. 1
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier SJF-B.0003
- Part of collection Anno Norsk skogmuseum
- Owner of collection Stiftelsen Norsk Skogmuseum
- Institution Anno Norsk skogmuseum
- Date published March 19, 2014
- Date updated November 11, 2023
- DIMU-CODE 011052994958
- UUID 8276c681-8953-4a2b-8fe5-216e8dab1bc0
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».