Bygningen er panelt utvendig og innvendig. Den har en etasje med stort loft over. Den er innvendig delt i en smiedel og et noe mindre snekkerverksted. Murt esse med brannmur utgjør ...
Bygningen er panelt utvendig og innvendig. Den har en etasje med stort loft over. Den er innvendig delt i en smiedel og et noe mindre snekkerverksted. Murt esse med brannmur utgjør en del av skilleveggen mot snekkerverkstedet. Begge rommene har panelt himling. Smiedelen har port med to portblad som kan skyves til side. Det er åpning inn til snekkerverkstedet med skyvedør med to dørblader. Dette har også inngang fra en dør i østgavlen. Til loftet er det utvendig trapp på østgavlen. Bygningen har seks store vinduer og fire? mindre loftsvinduer. Den har saltak med bølgeblikkplater. Utenfor smia var det fram til slutten av 1950-tallet ei såkalt hestebinding, som ble brukt når man skulle sko hester. En slik hestebinding ble rekonstruert ved oppføringen på museet.
About the object
about
Bygningen er panelt utvendig og innvendig. Den har en etasje med stort loft over. Den er innvendig delt i en smiedel og et noe mindre snekkerverksted. Murt esse med brannmur utgjør en del av skilleveggen mot snekkerverkstedet. Begge rommene har panelt himling. Smiedelen har port med to portblad som kan skyves til side. Det er åp... Bygningen er panelt utvendig og innvendig. Den har en etasje med stort loft over. Den er innvendig delt i en smiedel og et noe mindre snekkerverksted. Murt esse med brannmur utgjør en del av skilleveggen mot snekkerverkstedet. Begge rommene har panelt himling. Smiedelen har port med to portblad som kan skyves til side. Det er åpning inn til snekkerverkstedet med skyvedør med to dørblader. Dette har også inngang fra en dør i østgavlen. Til loftet er det utvendig trapp på østgavlen. Bygningen har seks store vinduer og fire? mindre loftsvinduer. Den har saltak med bølgeblikkplater. Utenfor smia var det fram til slutten av 1950-tallet ei såkalt hestebinding, som ble brukt når man skulle sko hester. En slik hestebinding ble rekonstruert ved oppføringen på museet.
Tre, reisverk
Bygningen er oppført av reisverk i 4"x4" som er panelt utvendig og innvendig. Også himlingen inne er panelt. i veggene var det opprinnelig isolert med flis, men dette ble ved flytting erstattet med såkalt Ekofiber, en cellulosebasert masse. Bygningen står på en ringmur av støpt betong med armering. Gulvet og smøregrava inne er også støpt betong med armering. Disse var opprinnelig uten armering. Bygningen har fire takstoler som på midten er forbundet med en langsgående mønsåsbjelke som ligger oppunder takstolene og understøtter disse. Mønsåsbjelken ligger an på gavlene og over skilleveggen og er understøttet med skråbjelker fra tverrveggene. Fra toppen av takstolene er det strekkstenger av stål ned til undergurten. Mellom undergurtene er det strukket bjelker for feste av himlingen.
"Smiua hass Ton" ble oppført i 1938 til erstatning for ei eldre smie som ble revet. Smia ble gitt til Hedmarksmuseet i 1995 fra Arne og Bernt Smedal, sønner av Anton Smedal som hadde drevet den opprinnelig. Bygningen ble flyttet til museet i perioden 1996-1997. Alt arbeidet med flyttingen inklusive en grundig dokumentasjon ble bekostet v brødrene Smedal.
På sitt opprinnelige sted var grunnmur og gulv støpt uten armering. ved gjenoppføringen på museet ble det lagt armering og gulvet fikk varmekabler. På Ilseng hadde det gamle gulvet vært stålpusset, men med tiden hadde det fått et ganske røfft utseende. En valgte derfor ikke å stålpusse det nye. Veggene ble flyttet hele, det ble også essa og brannmuren. Portåpningen inn til smia ble endret til opprinnelig bredde fra 2, 85 meter til 2, 22 meter ved flytting til museet. Deler av den ene dørrammen ble skiftet ut. isolasjonen i veggene og himlinga var opprinnelig sagflis. Dette ble erstattet med Ekofiber, en cellulosebasert masse. De opprinnelige bølgeblikkplatene på taket ble beholdt. De ble sandblåst, rustbehandlet og sprøytemalt. Panelen var stort sett i bra stand, men de nederste bordgangene på langsidene var råtne på grunn av takdrypp. Enkelte bord ble også skiftet fordi de var sprukne. De gamle bordene ble kopiert ved Furnes almennings sag. Nye bord ble også lagt inn på fronten på grunn av innsnevring av portbredden. Det ble montert gamle, solide takrenner av sink for å hindre nye råteskader. Det elektriske anlegget ble så langt det lot seg gjøre merket og flyttet til museet. All innredning ble dolumentert, flyttet til museet og satt opp på opprinnelig plass.
Oppføring: 1938
(Opplysninger fra Arne og Bernt Smedal)
Bygningen ble oppført av Anton Smedal i 1938
Aksesjon: 1995
(Hedmarksmuseets arkiver)
Bygningen ble gitt av Arne og Bernt Smedal til Hedmarksmuseet i 1995
Gjenoppføring: 1996 - 1997
(Hedmarksmuseets arkiver og dokumentasjon i forbindelse med flytting og gjenoppføring.)
Bygningen ble gjenoppført på Hedmarksmuseet i perioden 1996-1997.
LitteraturreferanserGodager, Terje F. 1999: Flytting av "Smiua hass Ton" fra Ilseng til Hedmarksmuseet. Historien om historien, Fra kaupang og bygd, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden 1999.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».