Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det ...
Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det vil si at tømmerveggen krysser hverandre på seks punkter. Planen er tredelt. En låvebru fører opp til treskegulvet, et smalt rom med tett gulv, der treskinga foregikk. Den andre delen av låven har også tredelt plan. I underlåven, i siderommet mot nord, er det en stall. Det andre siderommet har i nyere tid tjent som vognskjul. Kjørebrua går opp til et midtrom med glugger inn til siderom som er blitt brukt til lagring av for til hestene. Bygningstypen var vanlig på mindre gårder og ble kalt stall-låve.
Bygningen har saltak med teglstein.
About the object
about
Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det vil si at tømmerveggen krysser hverandre på seks punkter. Planen er tredelt. En låvebru fører opp til treskegulvet, et smalt rom med tett gulv, der tr...
Låven er oppført av laftet tømmer. Den er satt sammen av to bygninger. Den sørlige delen er en type trekelåve som var utbredt på mindre gårder på Hedmarken. Den er sekslaftet, det vil si at tømmerveggen krysser hverandre på seks punkter. Planen er tredelt. En låvebru fører opp til treskegulvet, et smalt rom med tett gulv, der treskinga foregikk. Den andre delen av låven har også tredelt plan. I underlåven, i siderommet mot nord, er det en stall. Det andre siderommet har i nyere tid tjent som vognskjul. Kjørebrua går opp til et midtrom med glugger inn til siderom som er blitt brukt til lagring av for til hestene. Bygningstypen var vanlig på mindre gårder og ble kalt stall-låve.
Bygningen har saltak med teglstein.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Bygningen er oppført av laftet tømmer. Taket har åser med stikksperrer nederst for takutstikket. Bygningen står på syllsteiner.
Låven er oppført, i den formen den i dag har, omkring midten av 1800-tallet av Peder Andersen. Den er satt sammen av to eldre låvebygninger som må være oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Begge delene viser spor etter gjenbruk av eldre materialer og av å ha vært flyttet. Håndverksmessige detaljer tidfester begge låvebygningene til begynnelsen av 1800-tallet. Da bygningene ble koblet sammen ble gavlveggen på den nordre skåret av.
Bygningen ble gitt til Hedmarksmuseet i 1968 av Johannes Engstad. Den ble gjenreist på museet i 1969.
Flytting: 1840 - 1850
(Arkivmateriale)
Begge bygningene ble flyttet og sammenbygd til en låve med flere funksjoner trolig omkring 1843.
Aksesjon: 1968
(Hedmarksmuseets årsberetninger)
Gitt til Hedmarksmuseet i 1968 av Johannes Engstad
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».