Låvebygningen på Storhamar gård består av tre fløyer, sydfløyen som var stallen, midtfløyen som var selve låvedelen og nordfløyen som var fjøset.
Nord og sydfløyen har en nederdel...
Låvebygningen på Storhamar gård består av tre fløyer, sydfløyen som var stallen, midtfløyen som var selve låvedelen og nordfløyen som var fjøset.
Nord og sydfløyen har en nederdel i mur og en overdel i reisverk som er panelt utvendig. Midtfløyen har vegger av mur helt opp. Vestveggen er oppmurt i middelalderen som vestvegg i Hamar bispegård. Nord og sydveggene er også fra Hamar bispegårds tid. Låven har saltak med valm i enden av nord og sydfløyen. Bygningen er i dag museum og utstillingsbygg for Hedmarksmuseet. All opprinnelig utredning er tatt ut og alle innvendige konstruksjoner er nye. Innredningen og enkelte trekk i eksteriøret er tegnet av arkitekt Sverre Fehn.
About the object
about
Låvebygningen på Storhamar gård består av tre fløyer, sydfløyen som var stallen, midtfløyen som var selve låvedelen og nordfløyen som var fjøset.
Nord og sydfløyen har en nederdel i mur og en overdel i reisverk som er panelt utvendig. Midtfløyen har vegger av mur helt opp. Vestveggen er oppmurt i middelalderen som vestvegg i Ha...
Låvebygningen på Storhamar gård består av tre fløyer, sydfløyen som var stallen, midtfløyen som var selve låvedelen og nordfløyen som var fjøset.
Nord og sydfløyen har en nederdel i mur og en overdel i reisverk som er panelt utvendig. Midtfløyen har vegger av mur helt opp. Vestveggen er oppmurt i middelalderen som vestvegg i Hamar bispegård. Nord og sydveggene er også fra Hamar bispegårds tid. Låven har saltak med valm i enden av nord og sydfløyen. Bygningen er i dag museum og utstillingsbygg for Hedmarksmuseet. All opprinnelig utredning er tatt ut og alle innvendige konstruksjoner er nye. Innredningen og enkelte trekk i eksteriøret er tegnet av arkitekt Sverre Fehn.
Blanding
Nedre del av nord og sydfløy er av mur med leire som bindemiddel, bortsett fra deler av nordfløyens sydmur som er oppført i middelalderen med kalkmørtel som bindemiddel. Den øvre etasjen i disse fløyene var opprinnelig oppført i reisverk, noe som er erstattet av et tilsvarende moderne. Mellomfløyen er av mur helt opp. Vest, syd og nordveggen har kalkmørtel som bindemiddel, østveggen har leire med noe kalk i fugene og er oppført på 1700-tallet av stein hentet fra rasmassene fra den gamle bispegården. Taket har en moderne sperrekonstruksjon.
Deler av anlegget oppført i middelalderen, 1200-tallet, som Hamarbiskopens residens. I 1716 ble Storhamargodset solgt til assessor Jens Grønbech. I hans tid startet man byggingen av låvens midtfløy med grunnlag i de stående murene fra middelalderen. Nordfløyens vestre del ble oppført i andre halvdel av 1700-tallet og utvidet mot øst på 1800-tallet. Sydfløyen ble oppført omkring 1820. Hedmarksmuseet overtok Storhamarlåven i 1946. I 1967 ble arkitekt Sverre Fehn engasjert for å gjøre det gamle låvekomplekset om til et museumsbygg. Byggearbeidene startet i 1969 og var ferdig i 1973.
Oppføring: 1200 - 1300
(Bygningstekniske forhold)
Tre av veggene i mellomfløyen og sydveggen i nordfløyen opp ført på 1200-tallet
Oppføring: 1720 - 1820
Låvekomplekset oppføres i de gamle middelalderruinene fra omkring 1720 til 1820
Aksesjon: 1946
(Hedmarksmuseets arkiver)
Hedmarksmuseet og Domkirkeodden kjøper Storhamarlåven i 1946
Endring: 1967 - 1973
(Hedmarksmuseets arkiver)
Storhamarlåven bygges om til museumsbygning i perioden 1967- 1973
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».