Verksted

I Storgata nord for Mesnabrua, hvor Olsengården lå, var det for det meste håndverkere som holdt til. Gården har navnet sitt fra de siste eierne. Familien Olsen bodde og hadde sitt virke i gården i tre generasjoner. Hovslager og smed Oluf Olsen kjøpte eiendommen i 1890 og gjorde en rekke utbedringer. Sønnen fortsatte driften av smia. Sønnesønnen arbeidet som mekaniker og reparatør og brukte det gamle verkstedet fram til det ble revet i 1981. Da måtte hele gården vike for å gi plass til nye bygninger.

Verkstedet ble bygd av Oluf Olsen da han overtok gården i 1890. Bygningen er kamlaftet, en tømmerkonstruksjon uten utstikkende laftehoder i hjørnene. Verkstedet består av to rom, smia og smiekammerset. Smiekammerset ble brukt som en del av verkstedet, men var også i perioder leid ut som bolig. I smia er essa murt opp igjen. Her bearbeidet hovslageren hesteskoene. Fra smia kom han rett ut i et åpnet skur, skoskuret. Her sto hestene bundet mens de ble skodd.

I 1900 bodde tre hustander i Olsengården, til sammen 10 personer. Hovslageren med kone og tre barn disponerte det meste av våningshuset. Et kjøkken og kammers i andre etasje ble leid ut til en hushjelp med to voksne døtre som livnærte seg som sydamer. Smiekammerset ble leid ut til en enslig mor og hennes sønn.

Oppføring: 1861 (Branntakst)

Riving: 1981

Gjenoppføring: 1988 - 1997