• Skulpturen består av et stort hode, liggende på siden, over en bølgeformet sokkel. Den hvitmalte skulpturen tar sitt utgangspunkt i menneskekroppen i et idealisert, klassisk-arkaisk formspråk som er videreutviklet og dreiet i en retning som både er abstrahert og symbolsk. Individuelle detaljer er borte, og det forenklede og stiliserte uttrykket relaterer seg til noe mer universelt og overordnet. Det liggende hodet kan både forstås som et manns- og som et kvinnehode. Sokkelens bølger gir referanser til naturen, som vann- eller sandbølger, til arkitektoniske terrengmarkering, eller også til skapning av lydbølger - i og med at hodets handling er å lytte. Selv om hodet er løsrevet og slik sett henviser til sin manglende kropp og hypotetisk sett til en forutgående handling som kan forurolige, hviler det en kontemplativ ro og en balansert stødighet over skulpturen. Den peker først og fremst til den klassiske "byste på sokkel", som de fleste har begrep om, men er her videreutviklet i et stiliserende grep som er karakteristisk for kunstnerens måte å jobbe på. Den er, trass sine umiddelbare likheter, fjernere fra en fysisk virkelighet enn den klassiske skulpturen, og nærmere en immateriell idéverden og det konseptuelle.
    Photo: Werner Zellien / Kunst i offentlige rom
  • Skulpturen består av et stort hode, liggende på siden, over en bølgeformet sokkel. Den hvitmalte skulpturen tar sitt utgangspunkt i menneskekroppen i et idealisert, klassisk-arkaisk formspråk som er videreutviklet og dreiet i en retning som både er abstrahert og symbolsk. Individuelle detaljer er borte, og det forenklede og stiliserte uttrykket relaterer seg til noe mer universelt og overordnet. Det liggende hodet kan både forstås som et manns- og som et kvinnehode. Sokkelens bølger gir referanser til naturen, som vann- eller sandbølger, til arkitektoniske terrengmarkering, eller også til skapning av lydbølger - i og med at hodets handling er å lytte. Selv om hodet er løsrevet og slik sett henviser til sin manglende kropp og hypotetisk sett til en forutgående handling som kan forurolige, hviler det en kontemplativ ro og en balansert stødighet over skulpturen. Den peker først og fremst til den klassiske "byste på sokkel", som de fleste har begrep om, men er her videreutviklet i et stiliserende grep som er karakteristisk for kunstnerens måte å jobbe på. Den er, trass sine umiddelbare likheter, fjernere fra en fysisk virkelighet enn den klassiske skulpturen, og nærmere en immateriell idéverden og det konseptuelle.
    Photo: Zellien, Werner / Kunst i offentlige rom
  • Skulpturen består av et stort hode, liggende på siden, over en bølgeformet sokkel. Den hvitmalte skulpturen tar sitt utgangspunkt i menneskekroppen i et idealisert, klassisk-arkaisk formspråk som er videreutviklet og dreiet i en retning som både er abstrahert og symbolsk. Individuelle detaljer er borte, og det forenklede og stiliserte uttrykket relaterer seg til noe mer universelt og overordnet. Det liggende hodet kan både forstås som et manns- og som et kvinnehode. Sokkelens bølger gir referanser til naturen, som vann- eller sandbølger, til arkitektoniske terrengmarkering, eller også til skapning av lydbølger - i og med at hodets handling er å lytte. Selv om hodet er løsrevet og slik sett henviser til sin manglende kropp og hypotetisk sett til en forutgående handling som kan forurolige, hviler det en kontemplativ ro og en balansert stødighet over skulpturen. Den peker først og fremst til den klassiske "byste på sokkel", som de fleste har begrep om, men er her videreutviklet i et stiliserende grep som er karakteristisk for kunstnerens måte å jobbe på. Den er, trass sine umiddelbare likheter, fjernere fra en fysisk virkelighet enn den klassiske skulpturen, og nærmere en immateriell idéverden og det konseptuelle.
    Photo: Zellien, Werner / Kunst i offentlige rom
  • Skulpturen består av et stort hode, liggende på siden, over en bølgeformet sokkel. Den hvitmalte skulpturen tar sitt utgangspunkt i menneskekroppen i et idealisert, klassisk-arkaisk formspråk som er videreutviklet og dreiet i en retning som både er abstrahert og symbolsk. Individuelle detaljer er borte, og det forenklede og stiliserte uttrykket relaterer seg til noe mer universelt og overordnet. Det liggende hodet kan både forstås som et manns- og som et kvinnehode. Sokkelens bølger gir referanser til naturen, som vann- eller sandbølger, til arkitektoniske terrengmarkering, eller også til skapning av lydbølger - i og med at hodets handling er å lytte. Selv om hodet er løsrevet og slik sett henviser til sin manglende kropp og hypotetisk sett til en forutgående handling som kan forurolige, hviler det en kontemplativ ro og en balansert stødighet over skulpturen. Den peker først og fremst til den klassiske "byste på sokkel", som de fleste har begrep om, men er her videreutviklet i et stiliserende grep som er karakteristisk for kunstnerens måte å jobbe på. Den er, trass sine umiddelbare likheter, fjernere fra en fysisk virkelighet enn den klassiske skulpturen, og nærmere en immateriell idéverden og det konseptuelle.
    Photo: Zellien, Werner / Kunst i offentlige rom

Lyttende [Skulptur]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to