Fotografiet er tatt innenfra en gammel verkstedbod og viser et vindu med utsikt til et nordnorsk landskap. Men kun et lite utsnitt av den ene veggen i boden fyller billedflaten – den delen som umiddelbart omkranser vinduet og så å si rammer inn «utsikten» mot scenariet med blå sjø og mektige fjell. Vinduet dominerer, og det lille vi ser av veggen, som er fylt til randen av alskens verktøy, skruer, trosser, spiker og planker, gir en god fornemmelse av rommet og stedet som ramme om et langt og virksomt liv.
Med komposisjonen av vindusutsikten har kunstneren gått i dialog med velkjente billedkonvensjoner i kunsthistorien. Betrakteren inviteres her hen til vinduet og videre ut i det nordnorske landskapet. Motivet beveger seg rett inn i forestillingen om det lokalt norske – den lille trehytten i den storslagne og krevende naturen – og åpner opp for spørsmålet om norsk selvforståelse og identitet, og individets kamp for det daglige brød. Samtidig knytter det an til en større og mer universell dialog mellom menneskelige betingelser her på kloden, om forholdet mellom det naturgitte og sivilisasjonens og enkeltmenneskets vedvarende, skapende virksomhet.
Photo:
Ingar Storfjell
/
Kunst i offentlige rom
Fotografiet er tatt innenfra en gammel verkstedbod og viser et vindu med utsikt til et nordnorsk landskap. Men kun et lite utsnitt av den ene veggen i boden fyller billedflaten – den delen som umiddelbart omkranser vinduet og så å si rammer inn «utsikten» mot scenariet med blå sjø og mektige fjell. Vinduet dominerer, og det lille vi ser av veggen, som er fylt til randen av alskens verktøy, skruer, trosser, spiker og planker, gir en god fornemmelse av rommet og stedet som ramme om et langt og virksomt liv.
Med komposisjonen av vindusutsikten har kunstneren gått i dialog med velkjente billedkonvensjoner i kunsthistorien. Betrakteren inviteres her hen til vinduet og videre ut i det nordnorske landskapet. Motivet beveger seg rett inn i forestillingen om det lokalt norske – den lille trehytten i den storslagne og krevende naturen – og åpner opp for spørsmålet om norsk selvforståelse og identitet, og individets kamp for det daglige brød. Samtidig knytter det an til en større og mer universell dialog mellom menneskelige betingelser her på kloden, om forholdet mellom det naturgitte og sivilisasjonens og enkeltmenneskets vedvarende, skapende virksomhet.
Photo:
Ingar Storfjell
/
Kunst i offentlige rom
Fotografiet er tatt innenfra en gammel verkstedbod og viser et vindu med utsikt til et nordnorsk landskap. Men kun et lite utsnitt av den ene veggen i boden fyller billedflaten – den delen som umiddelbart omkranser vinduet og så å si rammer inn «utsikten» mot scenariet med blå sjø og mektige fjell. Vinduet dominerer, og det lille vi ser av veggen, som er fylt til randen av alskens verktøy, skruer, trosser, spiker og planker, gir en god fornemmelse av rommet og stedet som ramme om et langt og virksomt liv.
Med komposisjonen av vindusutsikten har kunstneren gått i dialog med velkjente billedkonvensjoner i kunsthistorien. Betrakteren inviteres her hen til vinduet og videre ut i det nordnorske landskapet. Motivet beveger seg rett inn i forestillingen om det lokalt norske – den lille trehytten i den storslagne og krevende naturen – og åpner opp for spørsmålet om norsk selvforståelse og identitet, og individets kamp for det daglige brød. Samtidig knytter det an til en større og mer universell dialog mellom menneskelige betingelser her på kloden, om forholdet mellom det naturgitte og sivilisasjonens og enkeltmenneskets vedvarende, skapende virksomhet.
Photo:
Ingar Storfjell
/
Kunst i offentlige rom