• Bygningsmassen fra ulike epoker gir høyskoleområdet et uttrykk av historie og bevegelse, man blir oppmerksom på et tidsforløp. Skolens brukere, studentene som befinner seg der en viss fase for så å bli erstattet av nye kull, er en del av dette tidsforløpet. Årstidene forandrer landskapet som preger området. Denne bevegelsen på stedet har kunsteren forsøkt å synliggjøre i utsmykkingen. Når utsnitt av omgivelsene gjengis på glassflaten, blir bildet et øyeblikk vist frem - omgivelsene slik de fremsto på et visst tidspunkt. Gjengivelsen av dette tidspunktet holdes opp mot det reelle landskapets kontinuerlige forandring. Friksjonen som vil oppstå mellom for eksempel et sommerlandskap ute og motivets gjengivelse av vintertrær, fremhever denne forandringen. Det levende landskapet peker på avbildningensproblem som virkelighets beskrivelse. Avbildningen sier noe om virkelighetens illusjon -øyeblikket som blir fortid. Motivet aktiveres av betrakterens bevegelse. Det forskyves, vokser, minsker i forhold tillandskapet det gjengir. Slik vil det aldri fremstå likt. Fra utsiden vil man bli møtt av det samme landskapet man kommer fra. Her vil utsmykkingen fremstå som en speiling av omgivelsene. Også reelle speilinger vil oppstå i glasset. De skiftende refleksjonen vil spille mot motivets fast frossede speilbilde. Den nye vestibylen får en egen identitet, men blir til på grunnlag av de eldre bygningene. Ved å la de eksisterende reflekteres i vestibylen, understrekes en tilhørighet til området og en respekt i forhold til stedets historie.
    Photo: Hollan, Jaro / Kunst i offentlige rom
  • Bygningsmassen fra ulike epoker gir høyskoleområdet et uttrykk av historie og bevegelse, man blir oppmerksom på et tidsforløp. Skolens brukere, studentene som befinner seg der en viss fase for så å bli erstattet av nye kull, er en del av dette tidsforløpet. Årstidene forandrer landskapet som preger området. Denne bevegelsen på stedet har kunsteren forsøkt å synliggjøre i utsmykkingen. Når utsnitt av omgivelsene gjengis på glassflaten, blir bildet et øyeblikk vist frem - omgivelsene slik de fremsto på et visst tidspunkt. Gjengivelsen av dette tidspunktet holdes opp mot det reelle landskapets kontinuerlige forandring. Friksjonen som vil oppstå mellom for eksempel et sommerlandskap ute og motivets gjengivelse av vintertrær, fremhever denne forandringen. Det levende landskapet peker på avbildningensproblem som virkelighets beskrivelse. Avbildningen sier noe om virkelighetens illusjon -øyeblikket som blir fortid. Motivet aktiveres av betrakterens bevegelse. Det forskyves, vokser, minsker i forhold tillandskapet det gjengir. Slik vil det aldri fremstå likt. Fra utsiden vil man bli møtt av det samme landskapet man kommer fra. Her vil utsmykkingen fremstå som en speiling av omgivelsene. Også reelle speilinger vil oppstå i glasset. De skiftende refleksjonen vil spille mot motivets fast frossede speilbilde. Den nye vestibylen får en egen identitet, men blir til på grunnlag av de eldre bygningene. Ved å la de eksisterende reflekteres i vestibylen, understrekes en tilhørighet til området og en respekt i forhold til stedets historie.
    Photo: Hollan, Jaro / Kunst i offentlige rom
  • Bygningsmassen fra ulike epoker gir høyskoleområdet et uttrykk av historie og bevegelse, man blir oppmerksom på et tidsforløp. Skolens brukere, studentene som befinner seg der en viss fase for så å bli erstattet av nye kull, er en del av dette tidsforløpet. Årstidene forandrer landskapet som preger området. Denne bevegelsen på stedet har kunsteren forsøkt å synliggjøre i utsmykkingen. Når utsnitt av omgivelsene gjengis på glassflaten, blir bildet et øyeblikk vist frem - omgivelsene slik de fremsto på et visst tidspunkt. Gjengivelsen av dette tidspunktet holdes opp mot det reelle landskapets kontinuerlige forandring. Friksjonen som vil oppstå mellom for eksempel et sommerlandskap ute og motivets gjengivelse av vintertrær, fremhever denne forandringen. Det levende landskapet peker på avbildningensproblem som virkelighets beskrivelse. Avbildningen sier noe om virkelighetens illusjon -øyeblikket som blir fortid. Motivet aktiveres av betrakterens bevegelse. Det forskyves, vokser, minsker i forhold tillandskapet det gjengir. Slik vil det aldri fremstå likt. Fra utsiden vil man bli møtt av det samme landskapet man kommer fra. Her vil utsmykkingen fremstå som en speiling av omgivelsene. Også reelle speilinger vil oppstå i glasset. De skiftende refleksjonen vil spille mot motivets fast frossede speilbilde. Den nye vestibylen får en egen identitet, men blir til på grunnlag av de eldre bygningene. Ved å la de eksisterende reflekteres i vestibylen, understrekes en tilhørighet til området og en respekt i forhold til stedets historie.
    Photo: Hollan, Jaro / Kunst i offentlige rom

Posisjoner. Vindu 2 [Glass]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to