Verket tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen er synlig.
Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - ligger det et utsagn om vide rom og tidens forløp. Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter.
Photo:
Nemec, Ivan
/
Kunst i offentlige rom
Verket tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen er synlig.
Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - ligger det et utsagn om vide rom og tidens forløp. Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter.
Photo:
Nemec, Ivan
/
Kunst i offentlige rom
Verket tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen er synlig.
Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - ligger det et utsagn om vide rom og tidens forløp. Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter.
Photo:
Nemec, Ivan
/
Kunst i offentlige rom
Verket tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen er synlig.
Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - ligger det et utsagn om vide rom og tidens forløp. Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter.
Photo:
Nemec, Ivan
/
Kunst i offentlige rom
Verket tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen er synlig.
Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - ligger det et utsagn om vide rom og tidens forløp. Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter.
Photo:
Nemec, Ivan
/
Kunst i offentlige rom
Verket tar opp og fører videre en tematikk som arkitekten har berørt, og som kommer til uttrykk i den store flate monolitten av norsk granitt som danner frontsiden av bygningen. Fremsiden av denne har en glattslipt, bølgete overflate som har blitt formet av isskuringen i østfoldområdet under istiden. De avvekslende horisontale linjene i veggbildet, som dannes av skiftningene i materialet, henspiller på de sedimentære avleiringene i Berlinområdet. Samtidig tar de opp de svungne linjene i monolittens profilsnitt hvor nedslipningen fra breisen er synlig.
Gjennom motsetningen mellom de horisontale bevegelsene i det sandgrå veggfeltet på den ene siden og de vertikale linjene til den solide steinblokken på den andre - og gjennom forbindelsen mellom dem - ligger det et utsagn om vide rom og tidens forløp. Substansen i materialet inngår stadig nye forbindelser med lyset. I det vekslende spillet av dagslys og kunstlys oppviser veggen stadig nye kvaliteter.
Photo:
Nemec, Ivan
/
Kunst i offentlige rom