Stutting

About the object

• about
  Støtting laget i ubehandlet bjørk med jernskodde meier. Støttingen med fast lastebanke i midten, monter på treskoning. En selvvokst bue går fra ene siden av lastebanke til den andre og er festet med to treplugger til meie, samt festet med en stor treplugg til lastebanke. Meiebuene i front har jernbeslag med kjetting og jernspl...

  Støtting laget i ubehandlet bjørk med jernskodde meier.
  Støttingen med fast lastebanke i midten, monter på treskoning. En selvvokst bue går fra ene siden av lastebanke til den andre og er festet med to treplugger til meie, samt festet med en stor treplugg til lastebanke. Meiebuene i front har jernbeslag med kjetting og jernsplint, mangler på en side. Støttingen har ingen avstivinger slik som vi ser på nyere framstøttinger.

  Skjæker med framstøtting var vanligogå bruk når en hadde mindre tømmerlass en skulle frakte. Lasset ble da delvis slept frem. Ukjent produsent av modell og ukjent målestokk.

  Innskrift på skilt: Lealausdoning. Denne doningen beveget seg "mykere" i terrenget enn en stiv framkjelke.

  Expand text Collapse text
• DesignationStutting
• Alternative name
  • Lealausdoning (Dialekt)
  • Dubbe (Dialekt)
• IdentifierEGG.15113
• Indexing termSkogbruk, tømmerkjøring Skogbruk, undervisning
• Type Thing

• Inscription
  • Sekundær, Innskrift: Skilt: "Gammel Dubbe"
  • Sekundær, Innskrift:

• Dimensions value
  • Breddeframstøtting67.0 cm
  • Høydemed treplugg24.0 cm
  • Lengde130.0 cm

• MaterialsJern - beslag, kjetting Eik

• Techniques
  • Saging
  • Høvling
  • Teljing/spikking
  • Smiing (smidd)
  • Trenagling - sammen med treplugger
  Expand text Collapse text

• Other information

  Tømmerkjøreren fikk bedre utstyr mot slutten av 1800-tallet. Sleden eller tømmerdoningen som den ble kalt, var todelt med en framkjelke og en bakkjelke. En kjetting bandt de to enhetene sammen, og tømmerstokken lå bundet på begge ved hjelp av kjetting og et strammeapparat som fikk navnet ”bjønn”. Over korter avstander ble tømmeret slepkjørt, og da ble det bare brukt framslede.

  Tømmerkjøreren samlet så tømmeret, og kjørte det til elv eller innsjø med hest og todelt tømmerdoning, kaldt bukk og geit eller framslede og bakslede. Dette skjedde på vinterføre. På våren ble tømmeret fløtet til sagbruket.

  Slik ble arbeidet utført til fram 1960-åra, da motorsag, traktor og bil overtok som hjelpemidler i skogsarbeidet.

  http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=932

  Expand text Collapse text