Katt

Inger Johanne Sødermann sydde bamser på Den Norske Dukkefabrikkk i Drøbakk. Da hun giftet seg med Ingavld Heggheim fra Karmøy og flytta dit, fortsatte hun å sy bamser ved kjøkkenbordet. En grosserer i Haugesund fikk se bamsene og ville distribuere dem.

Produksjonen ved kjøkkenbordet ble for lite og et verksted i kjelleren ble satt opp. Etter hvert ble flere kjellere tatt i bruk.

Ingvald Heggheim sluttet som sveiser og tok med seg broren, Kasper og svigerinnen, Hanna og begynte å kjøpe inn utstyr fra en nedlagt stoffdyrfabrikk på østlandet. Produksjonen økte kraftig etter dette

og bedriften fikk navnet Teddy-Bjørn as. Det ble fordisert mer enn 50 forskjellige bamser, hunder og noen bamselignende dukker med ansikt av celluloid (disse var kjøpt av Brødrene Rud i Oslo).

I 1957 gikk brødrene Rud over til PVC og Teddy-Bjørn fikk tilbud om å kjøpe produlsjonsutstyret for celluloid. Slik startet Brødrene Heggheims dukkefabrikk. De fortsatte å bruke Ruds verktøy (former) og disse var svanemerket. Det ble produsert dukkei celluloidlignende plastplanding med fasteplast øyne, soveøyne og malte øyne.. Noen hadde hadde malt hår, formet i godset,andre parykk kjøpt inn fra Tyskland. Noen lange slanke dukker ble kledd opp som tivilogevinster med kjole og undertøy i plast.

Bedriften hadde suksess både i Norge og Tyskland. Spesielt masken ble populær. Ett år var eksporten 200 000 til Danmark, 100 000 til Sverige, 70 000 til Finland og 150 000 i Norge. Maksen ble kalt "lille Eva" i Danmark.

I 1958 ble det forsøk på å lage dukker og annet leketøy i PVC. Figurene fikk satt inn en pipe med lyd, og blir gjerne omtalt som pipedyr eller pipefigurer. Vinylfigurene ble etter hvert en vesentlig del av produksjonen. Noen former ble kjøpt, men Ingvald Heggheim lagte også en del selv. ca. 70-80 forskjellige figurer ble laget.

Vinyldukkene vakte oppsikt da de var formet med hofter og pupper. Dette var gør barbie hadde blitt introdusert i Norge. Form og oppskrift kom fra England (bl.a. Pedigree). Kjennetegnet på de norske er at armer og ben skal være harde og underlivet går utenpå overdelen.

"Karmøy-gutten" var en annen kjekt dukke. I Kvisgaard og Otlo sin bok står det at denne dukken ikke skal ha pip i ryggen. Støle har fått informasjon fra familien Heggheim om at hele kropper med pip var kjøpt opp i Italia.

Teddy-Bjørn gikkk inn i samarbeid med Molto (Perak) i Vestfold. Teddy Bjørn lagte hoder, mens Molto lagte kropp.

Da det på 70-tallet ble åpnet for import fra Øst-Tyskland var det ulønnsomt å drive fabrikken. i 1979 ble all produksjon lagt ned, og bedriften konsentrerte seg om import. Vinylfigurerne var derimot i produksjon til 1982.

Bruk

Produksjon

Produksjon: 1953 - 1984