aboutEn grønn glasskule med nett av kokostau festet rundt seg. En hempe av kokostau er festet i den ene enden. På glasskula er merket bokstavn M. Nettet er tvinnet på plass, ikke knytt.
Glasskavler kom omkring 1860. Før den tid nytta en kavel av tre eller never. Glasskavler ble bundet inn av band eller snøre, som oftest av gresstau som kokos og lign (Eldjarn/Godal 1991) Nettet til denne glasskaveln er tvinna og ikke knytt. Snøret/nettet skal verne kula og holde den under vann. Glasskavlene skal også holde garnet strukket i sjøen. Ei hempe i en side er beregnet for tau mellom garn og kavl. Kristen Vårum var høvedsmann på Lofotbåt, så disse har sannsynligvis vært brukt på Lofotfisket på slutten av 1800-tallet. Vårum sluttet å dra på Lofotfisket i 1905.
I mange glasskavl kan man finne preget en bokstav. Dette angir ved hvilket glassverk det er produsert. "F" står for Flesland glassverk. Var det flere glassblåsere som produserte samtidig, ble kavlen ofte merket med "F1", "F2" for å holde rede på hvem som skulle ha oppgjør (akkord). "M" står sannsynlig for Magnor glassverk. Kan også være Moss glassverk, men fra 1954 fikk de eget merke MG.
Arvid Ask,
November 3, 2018
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
1 comment
I mange glasskavl kan man finne preget en bokstav. Dette angir ved hvilket glassverk det er produsert. "F" står for Flesland glassverk. Var det flere glassblåsere som produserte samtidig, ble kavlen ofte merket med "F1", "F2" for å holde rede på hvem som skulle ha oppgjør (akkord). "M" står sannsynlig for Magnor glassverk. Kan også være Moss glassverk, men fra 1954 fikk de eget merke MG.
Arvid Ask, November 3, 2018
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».