Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum
Langeleik av eldre type. Leiken er utforma som dei eldre langeleikane med uthola resonanskasse, men er sett saman av fleire delar. Leiken har òg eit hovud i kvar ende. Det er fire stillespinnar i hovudet til venstre for den som spelar, til dei fire fyrste strengene. Det er tre stillepinnar i hovudet til høgre for den som spelar. Desse tre strengane er truleg kortare, og har kome opp gjennom hol i loket. Det er skore dekor på begge hovuda, og skjegget bak strengefestet på dei fyrste fire strengane har ei profilert avslutning i form av tunger. Begge hovuda endar i ein skroll. Lydholet er fire små hol som saman utgjer ei rombe. Instrumentet har elles ei svak trapesform. Langeleiken er måla eller beisa, men dette er slite. Det er 13 notar på langeleiken, og det har vore plassert ein stoppar ved kvinten (5. note frå venstre). Denne har truleg hatt ei tradisjonell form for tonerekkje, og ikkje ein vanleg durskala.
Photo:
Kolsrud, Ragnhild
/
Hallingdal Museum