• Bogtre med hull gjennom treet for nakkereim, drått og brystreim. Fire jernnagler.
DEKOR. Skurd i rokokkostil med oppdelte ranker, rankestubber med usymmetrisk bladornamentikk, stengelstubber med bladverk i stedet for vanlige bladdekte greiner. Liknende skjæremåte kan ses hos Sylfest Skrinde fra Skjåk (1732-1785) . Den avdempede grønnfargen var vanlig på slutten av 1700 og begynnelsen på 1800-tallet, den brune bunnfarge var i bruk fra 1780-tallet frem til 1850-70-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Bogtre med hull gjennom treet for nakkereim, drått og brystreim. Fire jernnagler.
DEKOR. Skurd i rokokkostil med oppdelte ranker, rankestubber med usymmetrisk bladornamentikk, stengelstubber med bladverk i stedet for vanlige bladdekte greiner. Liknende skjæremåte kan ses hos Sylfest Skrinde fra Skjåk (1732-1785) . Den avdempede grønnfargen var vanlig på slutten av 1700 og begynnelsen på 1800-tallet, den brune bunnfarge var i bruk fra 1780-tallet frem til 1850-70-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Bogtre med hull gjennom treet for nakkereim, drått og brystreim. Fire jernnagler.
DEKOR. Skurd i rokokkostil med oppdelte ranker, rankestubber med usymmetrisk bladornamentikk, stengelstubber med bladverk i stedet for vanlige bladdekte greiner. Liknende skjæremåte kan ses hos Sylfest Skrinde fra Skjåk (1732-1785) . Den avdempede grønnfargen var vanlig på slutten av 1700 og begynnelsen på 1800-tallet, den brune bunnfarge var i bruk fra 1780-tallet frem til 1850-70-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to