Dampmaskin

I 1850-årene begynte også norske verksteder å bygge stasjonære dampmaskiner, etterligninger av typer som var blitt lansert i utlandet mange år tidligere. Et eksempel er denne vertikale maskinen i gotisk stil, bygd ved Myrens Verksted i 1852.

En av de første norskbygde dampmaskiner.

Dampmaskin i (ny)gotisk stil fra 1852

I Norge ble den stasjonære dampmaskin ikke tatt i bruk før omkring midten av 1800-tallet. Den lille industrielle virksomhet man hadde, greide seg mer enn nok med kraft fra vannhjul. Vi kan si at Norges "industrielle revolusjon" så smått begynte i 1840-årene i miljøet rundt Akerselva.

I 1850-årene begynte norske verksteder å bygge stasjonære dampmaskiner, etterligninger av typer som var blitt lansert i utlandet mange år tidligere.

Et eksempel er denne vertikale maskinen i gotisk stil, bygd ved Myrens Verksted i 1852. Maskinen er en av de første norskbygde dampmaskiner, med Myrens Verksteds byggenummer 2. Maskinen er ensylindret med høytliggende krumtapp-aksel lagret i stativstøtter som er utført i gotisk stil. Særlig legger man merke til at de eneste runde tingene på maskinen er akselen og hjulet.

Fra 1830-årene begynte mange arkitekter å eksperimentere med elementer fra kirker og andre bygninger bygd i gotisk stil. Gotikken utviklet seg i Nord-Frankrike, i området rundt Paris, rundt 1140. Fra Frankrike spredte den gotiske byggestilen seg videre til resten av Europa, og skulle vise seg å bli ledende innenfor kirkearkitekturen i omtrent 200 år. Spissbuene er et av særtrekkene i gotikken. Byggmestrene fikk bunter av tynne spiler til å vokse opp av kirkegolvet, og i takhøyde spredte de seg utover i et nettverk av søyler og ribber. Symbolsk var søylene et bilde på menneskenes streben mot Gud. Nygotikken på 1800-tallet lot seg inspirere av denne stilen.

Formgivningen kan også ses på som et resultat av en kollisjon mellom det tradisjonelle samfunnet og den moderne industrielle verden. Maskinene ble bygd for å gi kraft inne i fabrikker, langt fra offentlighetens øyne. Likevel hadde man en trang

til å harmonisere formgivningen til verden rundt om kring.

Brødrene Jens og Andreas Jensen startet et lite mekanisk verksted ved Øvre Foss i 1848, Øvre Foss mechaniske Værksted. Fra 1855 kom Knud Dahl med i dette firmaet, som fra 1863 fikk som fullt navn J. & A. Jensen og Dahl, Myrens Verksted. Allerede i 1850 leverte verkstedet sine første turbiner, dampmaskiner og kjeler. Senere spesialiserte firmaet seg på produksjon av sagbruksmaskiner og trebearbeidingsmaskiner. Myrens Verksted ble senere en del av Kværner- konsernet. Myrens Verksted hadde adresse Bentsebrogata 20. I dag holder mange ulike foretak til i Myrens Verksteds tidligere bygninger, blant annet NRK Østlandssendingen.

Siden Norsk Teknisk Museum åpnet sine faste utstillinger i Vikingskiphuset på Bygdøy 5. april 1932, har den gotiske dampmaskinen hatt sin plass i museets utstillinger.

Produksjon: 1850 - 1855 (Hva finner vi i NTM)