History
-
Moviebox er en av Norges forunderligste mediesuksesser. Fra lanseringen i 1983 tok det bare et år til videobransjen omsatte for over 1 milliard kroner, med movieboxen som en drivkraft bak suksessen.
Historien om movieboxen er som mange andre suksesser i teknologi: Den var tenkt inn i et større teknisk system. I dette tilfellet dreide det seg egentlig om filmdistribusjon og det å skaffe kunder til videoutleiemarkedet. Movieboxen kom som svar på utfordringen: Hvordan få folk til å leie videofilm når de ikke har videospiller i hjemmet?
Tilsvarende utfordringer går igjen i teknologihistorien: Edisons suksess med sin glødelampe hadde ikke kommet om han ikke også hadde gått inn i utviklingen av strømnettet: Hvorfor skulle folk kjøpe lyspære om de ikke hadde innlagt strøm? På 2000-tallet sørget teleselskapene for å skaffe folk billige mobiltelefoner slik at de hadde noe å ringe med - og dermed skaffe bruksinntekter til nettselskapene. Osv.
Norge i 1981 så ganske annerledes ut på TV-fronten enn i dag: NRK hadde monopol med én fjernsynskanal. Noen heldige hadde svenskeantenne i tillegg. Film på TV var uansett et sjeldent syn - mandagsfilmen på NRK var det filmelskere hadde å se frem til. Det var heller ikke enkelt å kjøpe filmer og spille hjemme på tilgjengelige videospillere. Både filmer og videospillere var fortsatt svært dyre på denne tiden, og uvanlig å eie for vanlige folk. Men noe var i endring. Et offentlig utvalg ble nedsatt allerede i 1977 for å utrede hvordan Norge skulle møte det voksende videomarkedet. Resultatet kom etter fire år i form av «Videomeldingen» NOU 1981:26 – Videogram.
På samme tid begynte også de store filmdistributørene for kvalitetsfilm å lette på sin restriktive holdning til film på video. Salg var fortsatt ikke ønskelig, bl.a. fordi bransjen ikke ville konkurrere med seg selv og de viktigste kanalene som var kino og salg til TV-stasjoner. Salgsprisen ble derfor satt veldig høyt på kvalitetsfilm – opp mot 500 kroner for en kassett. Et marked av mer tvilsomme filmer var også tilgjengelig på salgsmarkedet, særlig på postordre. Dette var i stor grad preget av voldelig og pornografisk innhold fra lavkostproduksjoner, og bidro nok også til å gi videomarkedet et frynsete rykte i starten. Ønsket om å få et bredere utvalg av kvalitetsfilmer vant frem sakte men sikkert.
Løsningen både for filmeierne og forbrukeren var å tenke «kinobillett» også for video: En leieordning der du kunne se filmen en gang for en engangspris. Filmselskapene kunne selge lisens til å leie ut videofilmer til videoselskaper i de enkelte land. De store filmdistributørene begynte med produksjon og distribusjon av spillefilmer og underholdning på VHS-formatet som vant frem som det dominerende hjemmevideo-systemet. Slik oppsto et stort nytt leiemarked i Norge på 1980-tallet, og en forbrukervane ble lagt som holdt seg i enda et par tiår.
Det var svenske Esselte som fikk de største kontraktene på å leie ut videoer i Skandinavia. Esselte etablerte datterselskapet Esselte Video Norge i 1981 og ansatte Jimmy Joccumsen som sjef. På reise til filmfestivalen i Cannes ble det sikret enda flere filmrettigheter til Esselte fra store produsenter av kvalitetsfilmer som Gudfaren og andre store titler. Spørsmålet som kom opp var da: Hvordan skaffe flere kunder? Under en idemyldring sent en kveld ble det diskutert seriøst å kjøpe en VHS-spiller til alle norske husstander... En slik investering KUNNE lønne seg dersom det fikk folk til å leie filmer - hvor investeringen var lagt inn i utleieprisen!
Men en enda bedre idé ble lansert: "Sammen med videofilmen kan man også leie en spiller! Da kan vi tjene penger på både filmutleie og spillerutleie, og vi løser problemet med at så få har en VHS-spiller i stua." Dette er en klassisk kombinasjon a la Edison: Produksjon av et helt teknisk system i én tjeneste.
På en reise til Japan kom nordmennene i kontakt med den japanske storprodusenten av videoutstyr Funai, som gikk med på de underlige kravene om å lage en så enkel spiller som mulig, uten TV-tuner og uten opptaksfunksjon, og med færrest mulige knapper. Det var dyrere å utvikle og produsere en slik enkel maskin enn det hadde væt å satse på en mer avansert ferdigmaskin, men brukervennlighet måtte stå i fokus. Det lå nemlig en betydelig opplæringsutfordring i movieboxen: Dette var en helt ny teknologi som skulle tilbys forbrukere uten spesielt høye tekniske kunnskaper, og som pr. definisjon ikke hadde sett en videospiller før, og langt mindre forsøkt å kople den til sin egen TV!
Esselte lyktes i å produsere en slik maskin. På det meste hadde Esselte 35000 movieboxer ute i de ulike videobutikkene. Først da prisene på VHS-spillere begynte å synke mot slutten av 1980-tallet begynte behovet for å leie spillere å avta. Vanen med å leie film hadde imidlertid satt seg, og da DVD-formatet slo gjennom for fullt åpnet det seg et stort kjøpemarked for film som videobransjens suksess på 1980-tallet nok hadde banet veien for.
Movieboxen vekker også mange minner, og selv om mange av disse handler om plunder med tilkopling og innstilling, har nok de aller fleste minner om videokvelder på 1980-tallet med fullt herredømme over fjernsynsunderholdningen som føltes svært befriende.
Esselte kanaliserte sine store filmleieinntekter inn i betal-TV og kanalmarkedet, og ble en stor aktør mot slutten av 1980-tallet med FilmNet. I de turbulente tidene rundt 1990 gikk Esselte-konsernet dårligere, og FilmNet ble solgt først til M-Net og så til Canal+ ca. 1997 før det ble solgt til C More i 2003. Navnet Canal+ ble videreført frem til 2012.
movieboks
Produksjon: 1983 - 1989 (Tidl. registrert JVC som produsent, men intervju med Joccumsen i 2021 oppgir Funai som porodusent. Man begge deler stemme+ Funai først JVC siden? Er det produsentmerke på gjenstanden?)
- ProdusentFunaisikker
- ProdusentEsseltesikker
- Production placeJapansikker
Relation
Classification
References
-
- Arkivreferanse15 VHS-filmer fra Esselte utleie, med 1980-talls filmer av ulike slag, bl.a. klassikeren "Tilbake til fremtiden" Gjenstandsarkiv
- LitteraturreferanseNOU 1981:26 Videogram Utvalg nedsatt i 1977 ledet av Hallvard Bakke
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNTM 26214
- Part of collectionNTM
- Owner of collectionNorsk Teknisk Museum
- InstitutionNorsk Teknisk Museum
- Date publishedAugust 11, 2014
- Date updatedApril 22, 2021
- DIMU-CODE011024235767
- UUID2869c5ab-6d07-420b-b795-6300c388b1b7
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».