1
9
100
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skiene er brukt av Erik Andersson, Moelv, for å komme fram til fiskeplasser på Mjøsa. Skiene har bindingen av typen "Gresshoppa" no. 1, og er en tåbinding med bakbinding. Skiene er heltreski. Skiene er blitt brukt av givers bestefar. Han var en ivrig isfisker. Skiene ble gjerne brukt som fremkomstmiddel til pilkeplassene. Familien hadde faste plasser og faste pilkehull som ingen andre fikk bruke, og det ble fisket mye ved Thomasøra. Den gjeveste fisken å få var ørret, men de pilket også etter sik. De fisket bare 15-30 cm. under isen. Denne siken gikk under navnet oppundersik. De fikk også mye abbor som de ga bort til naboer som de visste likte fisk. De pilket lake ved Helgeberget rundt påsketider, og klubbet lake på isen på grunt vann. For å komme fram til pilkeplassene ble det brukt skøyter, ski eller spark.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo