Bilde

About the object

• about
  Innrammet, stort fotografi av en ung mann i kvit dress, antakelig en skogfunksjonær, fotografert i tett skog med bjørketrær. Under fotografiet er det pålimt en etikett med følgende tekst: «29 aarig bjerk før tynning, fra Hedmark skogforenings løvskogforsøk». Skogen der fotografiet ble tatt sto meget tett, og bjørk var det domi...

  Innrammet, stort fotografi av en ung mann i kvit dress, antakelig en skogfunksjonær, fotografert i tett skog med bjørketrær. Under fotografiet er det pålimt en etikett med følgende tekst: «29 aarig bjerk før tynning, fra Hedmark skogforenings løvskogforsøk». Skogen der fotografiet ble tatt sto meget tett, og bjørk var det dominerende treslaget. Vi skimter imidlertid også at par små grantrær. Sjølve fotografiet måler 69 X 48, 5 centimeter. Det er montert bak glass i ei ramme som måler 99 X 75 centimeter. Rammelistene er 7, 4 centimeter brede granbord, som er innsatt med brun beis. Overflata har en del skrammer. Det innrammete fotografiet har hengt på vegg, holdt oppe av ei snor som er knyttet mellom to øyeskruer på baksidene av rammas sidetrær.

  Se ellers informasjon om motivets antatte opphav under fanen «Opplysninger».
  Se også SJF-F.007233.

  Expand text Collapse text
• Designation Bilde
• Precise designation Fotografi
• Identifier SJF.13581
• Indexing term Skogbruk Skogforsking Lauvskog Bjørk
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift : «29 aarig bjerk før tynning, fra Hedmark skogforenings løvskogforsøk»

• Dimensions value
  • Bredde Ramme, fra ytterkant til ytterkant 99.0 cm
  • Høyde Ramme, fra ytterkant til ytterkant 75.0 cm
  • Bredde Rammelister 7.4 cm
  • Høyde Fotografi 48.5 cm
  • Bredde Fotografi 69.0 cm
  Expand text Collapse text

• Materials Gran Glass Papp Papir

• Other information
  Fotografiet skal altså være fra et forsøksfelt «Hedmark skogforening» skal ha hatt for lauvskog. Antakelig refereres det her til en av de fem regionale underavdelingene Hedmarkens Amtsskogselskab (seinere «Hedmark skogselskap» og «Skogselskapet i Hedmark») hadde tidlig på 1900-tallet. Skogfaglige feltforsøk var ikke det organisasjonen var mest opptatt av de første åra. Det første styret i organisasjonen anså det for sin hovedoppgave «at hjælpe den enkelte Skogeier, saa det bliver ham lettest mulig at begynde det endnu omtrent ukjendte Arbeide med en tidsmæssig økonomisk Udnyttelse af Skogmarken». Pionerene i organisasjonen visste godt at Hedmark var landets betydeligste skogfylke, og blant skogeierne i fylket var det derfor en gjengs oppfatning at «det ligesaa meget gjælder at bevare og forbedre den Skog, der allerede forefindes, som at lægge det største Arbeide paa at skaffe ny saadan». Derfor hadde Hedemarkens Amtsskogselskab et hovedfokus på grøftingsarbeider og tilskudd til slikt arbeid, noe man mente hadde en kraftig vekstforbedrende effekt. Men selskapet støttet også lokal planteskoledrift og bidro til at barn og unge fikk opplæring i skogplanting. Det første forskingspregete arbeidet Hedemarkens Amtsskogselskab engasjerte seg i ser ut til å ha vært systematiske tilvekstanalyser som ble gjort i skogene vest for Glomma i Åmot kommune i 1907. Forskningspreget arbeid kom inn i virksomheten etter at skogforvalteren på Hedmarken, Thorvald Kiær (1870-1941) i 1908 etablerte en forsøksstasjon på 600 hektar i sin private skog, Solbergskogen i Løten skogbygd. Her ledet Kiær ulike forsøk med en dertil hørende lærlingordning gjennom en tiårsperiode. Virksomheten ble drevet med bidrag fra blant annet Hedemarkens Amtssskovselskab, men den var likevel en belastning på Kiærs privatøkonomi, samtidig som virksomheten «stjal tid» fra andre embeter han etter hvert fikk. Først da Kiær oppgav sitt arbeid etablerte den norske stat sitt skogforsøksvesen. Etter at Kiær hadde etablert sin forsøksskog i Løten stilte også lensmann Carsten Simonsen (1872-1945) i Elverum et areal i Bronken skog til disposisjon for skogforsøk, men der var det særlig furu det dreide seg om. Det er derfor mest sannsynlig at lauvskogforsøket befant seg i Solbergskogen i Løten skogbygd. Det er også grunn til å tro at dette feltet ble tynnet i slutten av 1930-åra under ledelse av daværende fylkesskogmester Ingvar Telle, som skal ha hatt dette fotografiet hengende på sitt kontor. Fylkesskogmesteren hadde også et fotografi fra det samme bestandet etter tynning, jfr. SJF. 13582)
  Expand text Collapse text