Vogn med løse sidegrinder. Grindene er like høye på alle fire sider, men det er satt på ekstra støtter i fram- og bakkant. Drag og framhjul er festet til fatningen ved at en jerntapp er tredd igjennom et hull i vognens gulv. Dette gjør at framhjulene kan svinge, men samtidig vil et baktungt lass sørge for at fatningen hopper av ... Vogn med løse sidegrinder. Grindene er like høye på alle fire sider, men det er satt på ekstra støtter i fram- og bakkant. Drag og framhjul er festet til fatningen ved at en jerntapp er tredd igjennom et hull i vognens gulv. Dette gjør at framhjulene kan svinge, men samtidig vil et baktungt lass sørge for at fatningen hopper av understellet.
Den firhjulte høyvognen kom i bruk på østlandet litt før 1850. Fatningen var forskjellig rundt om i landet. Noen steder var det like høye grinder av tre rundt hele, andre steder var grindene høyere på kortsidene enn på langsidene. Høyvognene var som oftest umalte, men kunne av og til være malt i mørke farger.
Høyvognen ble trukket av én hest. Større gårder hadde gjerne flere høyvogner.
Kilde: Olsen, Svein Magne. 2001 Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget, Oslo.
Høyvognene ble ofte kjørt med store lass. Som regel ble det lagt ei bendestang over lasset for å holde høyet på plass under kjøring.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».