Slede

Spissledene kom trolig på slutten av 1600-tallet og avløste etterhvert de tidligere krubbesledene.

Det er vanlig å regne med fire hovedtyper av spissleder, basert på hvilken form sledens fatning har: barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og travfatning. I tillegg til disse finnes en rekke lokale varianter.

Empirfatningen stammer fra 1800-tallets første halvdel. Setekarmen er jevnt avrundet, mens fronten er bredere og avsluttes som oftest med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Empirsledenes dekor er mer beskjeden enn på rokokkofatningene og er ofte begrenset til en bord som følger setekarmens avrunding.

Spissleder med empirfatning ble etterhvert (midten av 1800-tallet) avløst av spissleder med travfatning. Sistnevnte var datidens rakseste vinterskyss, og holdt seg ofte i bruk til den ble avløst av bilen.

Kilde: Olsen, Svein Magne. 2001 Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norsske veier. Landbruksforlaget, Oslo.

Slede etter Olaus Islandsmoen

Store norske/ forfatter Arnfinn Engen skriver:

"Olaus Trondsen Islandsmoen, født 22. februar 1873, fødested Bagn i Sør-Aurdal, Oppland, død 28. oktober 1949, dødssted Brandbu (no Gran), Oppland. Folkehøgskolemann, museumsstiftar og politikar. Foreldre: Bonde Trond Hansson Islandsmoen (1839–1915) og Ingebjørg Olsdotter Tamburgarden (1839–1928). Ugift. Bror til Sigurd Islandsmoen (1881–1964).

[...]

Islandsmoen interesserte seg tidleg for museumsarbeid. Etter initiativ frå ungdomslaget Uppland vart det danna eit museumslag for Hadelandsbygdene. Der vart Islandsmoen vald som formann, og han var formann her heilt til han døydde. Nær skolen sin på Hadeland fekk han reist Hadeland folkemuseum på Halvdanshaugen frå 1913, og han fungerte også som styrar her i lang tid. Han var også med i arbeidet for Valdres Folkemuseum, og 1938 starta han for eigne pengar Bagn Bygdesamling på heimegarden Islandsmoen. Han var med og stifta Norske Museers Landsforbund 1918 og sat i styret der til 1945."

Aksesjon: 1913 - 1915 (ant. innkomstperiode)